Mitt livs ABC gir grunnleggende kunnskap i viktige temaer som kommunikasjon, miljøarbeid og bruk av tvang og makt innen tjenesteyting til personer med utviklingshemming.
Presentert på samling
En ny masteroppgave har undersøkt fem helsefagarbeideres erfaringer med bruk av ny kunnskap i praksis etter å ha gjennomført opplæringsmodellen. Erfaringene ble presentert på den årlige fag- og nettverkssamlingen, 3-4. november på Gardermoen.
– De mest fremtredende funnene handlet om deltakernes erfaringer om hvordan og på hvilke måter de igangsatte og gjennomførte faglig funderte tiltak på arbeidsplassen inspirert av teori, seminarer og refleksjonsgrupper fra «Mitt livs ABC». Det sier Evelyn Skalstad som har skrevet masteroppgaven. Hun er ansatt som rådgiver ved Kompetansesenteret i Drammen kommune.
Hun forteller at gjennom «Mitt livs ABC» opplevde helsefagarbeiderne i hennes studie økt trygghet i rollen som tjenesteyter. Opplæringsmodellen fikk også helsefagarbeiderne til å reflektere over verdien av å ta en annens perspektiv.
– Helsefagarbeiderne forstår bedre hvordan de som mottar tjenestene opplever sin hverdag og sine tjenester. Med dette som grunnlag, legger de bedre til rette for endringer i miljøbetingelser og finner alternative måter å samhandle på. De var også i større grad trygge på hva de skulle gjøre om det oppsto situasjoner hvor tjenestemottakerne viste uro og frustrasjon.
Legger mer til rette for valg og beslutninger
– Helsefagarbeiderne gav videre uttrykk for at de var blitt mer bevisst på hvordan det å legge til rette for valgmuligheter og beslutningsstøtte i hverdagen, kunne ha stor betydning for tjenestemottakernes selvbestemmelse og brukermedvirkning.
Skalstad forteller at dette ble godt eksemplifisert ved fortellingen om «brødskiva og leverposteien» i opplæringen.
– Deltakerne fortalte om en film tilknyttet perm 1 i Mitt livs ABC som viste en situasjon hvor ansatte smurte det samme pålegget på brødskiva hver gang. Det var simpelthen fordi det var det de pleide å gjøre. Etter at de hadde sett filmen ble de bevisst at dette var faktisk vanlig praksis hos en tjenestemottaker på deres arbeidsplass. En dag bestemte de seg for å spørre tjenestemottakeren om han ville ha noe annet. Det ville han. De ble svært overrasket. De ga uttrykk for at det var ubehagelig å tenke på at de faktisk hadde fratatt tjenestemottakeren retten til å velge selv. Dette medførte at de endret på sine rutiner, og i dag velger tjenestemottakeren sitt eget pålegg fra en egen kurv.
Helsefagarbeiderne sa etter opplæringen at de erfarte at «Mitt livs ABC» kunne være en god modell for utvikling av kunnskapsdannelse og handlingskompetanse. Det var særlig på grunn av koblingen av teori, deltakelse på seminarer og refleksjonsgrupper.
– Refleksjonsgruppene hadde en særegen plass i ABC-modellens mål om læring og kunnskapsutvikling. Her ble sentrale temaer og erfaringer diskutert og delt, forteller Skalstad.
– Helsefagarbeiderne med Mitt livs ABC opplevde det også som viktig å kunne dele kunnskapen med sine medarbeidere på sin arbeidsplass. Men dette kunne til tider være noe utfordrende. De hadde en opplevelse av at de måtte forsøke å overbevise andre kolleger om betydningen av å vurdere eksisterende praksis og innføre nye tiltak. Personalmøtet ble løftet som en viktig arena for kunnskapsdeling med kolleger på egen arbeidsplass.
Vil øke bevisstheten
Skalstad håper at hennes masteroppgave skal bidra til økt bevissthet om hvordan bruke ny kunnskap i praksis og forståelse for hvilket ansvar den enkelte rolle har i en slik sammenheng.
– Mitt håp er at denne studien kan bidra til økt oppmerksomhet om hva som er viktig for å benytte og ivareta kunnskapen fra «Mitt livs ABC» i daglig praksis. Samtidig ønsker jeg at den skal bidra til at fagmiljø og ledere finner inspirasjon til i større grad forankre kompetanseheving i rutiner og planverk, sier Skalstad.