Hva Norge bør passe på i demensomsorgen

– Her er det heldigvis mye vi kan kjenne oss igjen i, sa prosjektleder Geir Selbæk med et lite glimt i øyet under et seminar i går på Ullevål sykehus.

EU-prosjekt med praksisanbefalinger
Premissleverandører innenfor demensomsorgen diskuterer praksisanbefalingene fra EU-prosjektet på seminaret i går.

Det handlet om praksisanbefalinger fra et EU-prosjekt for
helse- og omsorgstjenester for hjemmeboende personer med demens og deres
pårørende.

En internasjonal forskningsgruppe som har fått EU-midler, og som Norge har deltatt i, har gitt anbefalinger til hvordan europeiske land kan
forbedre demensomsorgen. På seminaret ble anbefalingene presentert, og
diskutert av premissleverandører i norsk demensomsorg.

Konsensus

– Det er konsensus blant landene om praksisanbefalingene om
tilgangen til helse- og omsorgstjenester for hjemmeboende personer med demens
og deres pårørende. De må nå tilpasses norske forhold, sa Selbæk ved
lanseringen.

For Norges del er det et hovedfokus på hvordan man kan sikre
at personer med demens og deres pårørende kjenner til og bruker de tjenestene
som faktisk er tilgjengelig i norske kommuner.

Norske kommuner har ofte etablert gode tilbud til personer
med demens, men bruken av tilbudene står ikke alltid i forhold til behovene.

– Det kan være mange grunner til at tjenester ikke brukes,
som manglende informasjon, stigma knyttet til tjenesten, manglende henvisning,
eller at tjenesten ikke oppleves som passende eller attraktiv nok for den
enkelte, sier Selbæk.

Helse- og omsorgstjenesteloven §3-1 om kommunens overordnede
ansvar for helse- og omsorgstjenester sier: «Kommunen skal sørge for at
personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og
omsorgstjenester». Dette inkluderer å motivere for, tilrettelegge for og på
andre måter sørge for at relevante tjenester blir brukt.

Viktig med én kontaktperson

På seminaret ble det framhevet at hjemmeboende som hadde
fått hjelp fra demenskoordinatorer rundt om i kommunene var veldig fornøyde.
Funn fra de andre landene viser også at det er viktig med en kontaktperson for
å få tilgang til tjenester.

– Noe av det viktigste som kommer fra praksisanbefalingene
er at kommunene bør ha en dedikert kontaktperson med spesifikk kunnskap om
demens og med definerte oppgaver overfor personen med demens og de pårørende,
sier Selbæk.

Han mener at samarbeid og koordinering på tvers av nivåer i
helsetjenesten, mellom kommunene, fastlegen og sykehusene, og med frivillig
organisasjoner er en riktig praksisanbefaling.

– Vi må sikre fleksibilitet og kontinuitet i
tjenestetilbudet; tilbudet må endres etter som behovene til personen med demens
og de pårørende endrer seg. Timing og tilpasning står sentralt, avslutter han.

Du finner praksisanbefalingene her.

Om prosjektet

Praksisanbefalingene er resultat av arbeidet i Actifcare-prosjektet (ACcess to Timely Formal Care, som er et EU Joint Neurodegenerative Programme Disease Research (JPND) prosjekt. Landene som deltar er Nederland, Tyskland, Storbritannia, Sverige,
Norge, Irland, Portugal og Italia.

Praksisanbefalingene er kategorisert slik:

A. Anbefalinger for å forbedre tilgang

B. Anbefalinger for å øke bruk

C. Anbefalinger som kan fremme tilgang eller bruk indirekte

Implementering

Implementering av praksisanbefalingene blir diskutert og tiltak blir foreslått i landene som deltar i Actifcare, slik at anbefalingene kan tilpasses ulik organisering av helse- og omsorgstjenester.