Mange av dem som er opptatt av et aldersvennlig samfunn satt hverandre i stevne på Hell i Trøndelag. Hva vil et aldersvennlig Norge innebære for de eldre og oss som samfunn, og hvordan vil et slikt aldersvennlig samfunn se ut?
I Norge har vi faktisk opprettet et senter som skal jobbe med å oppnå målet om et aldersvennlig samfunn, nemlig Senteret for et aldersvennlig Norge. Det ligger i Ålesund. Senteret arbeider for å: «fremme aldersvennlig samfunn i et bærekraftperspektiv basert på bred innsats og i samarbeid med ulike aktører og samfunnssektorer». Det kan synes som store ord, så hva betyr et aldersvennlig samfunn egentlig i praksis?
Ikke bare de eldre som skal med i et aldersvennlig samfunn
Det summer blant deltagerne på den nasjonale konferansen Sammen for et aldringsvennlig Norge onsdag 27. september (se opptak av konferansen her). De sitter i kafeoppsett i konferansesalen på Hell, rett ved Værnes. Vi hørte med noen av de sentrale på feltet hva som skal til for at vi faktisk skal få et aldersvennlig samfunn.
– Jeg er opptatt av at vi skal se på livskvaliteten til alle når vi snakker om et aldersvennlig samfunn. Og det er et samfunn det er godt å være i hele livet, sier Dina von Heimburg. Hun er førsteamanuensis ved NTNU, og tilknyttet Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft.
Hun mener at møter på tvers av generasjonene kan bidra til at våre grunnleggende behov for å bli verdsatt, og å bidra med noe positivt i andres liv, blir dekket. Det må derfor legges til rette for møteplasser og aktiviteter der generasjoner kan møtes.
Det vil gjøre at vi får et varmere og mer inkluderende lokalsamfunn til beste for alle.
Dina von Heimburg
– Livskvalitet bør måles i hva vi kan gjøre sammen for å skape gode liv, og ikke bare i hvilke tjenester vi skal få. Da er premisset snudd og vi har flere virkemidler å spille på, sier hun.
Hun peker konkret på arbeidet med et demensvennlig samfunn, der Nasjonalforeningen for folkehelsen går aktivt og konkret inn i lokalsamfunnet. Det handler om å inkludere personer med demens og deres pårørende.
– Dette er spennende. Det handler om at folk er viktig for hverandre, og at vi erkjenner det. Et demensvennlig samfunn er også vennlig for veldig mange andre. Om du er nyankommen i landet, og ikke kan språket, så handler det mye om de samme behovene. Et demensvennlig samfunn er et menneskevennlig samfunn, sier von Heimburg.
Mangfoldige og aldersvennlige møteplasser på flerkulturelle Furuset
– På Furuset er vi 149 (!) nasjonaliteter, sier seniorveileder Aina Westby ved Furuset seniorsenter.
Der har de skapt en mangfoldig møteplass med eldre fra minoriteter, deres familier og pårørende og andre i nærmiljøet. Det har brukt det de kaller «døråpnere» for å nå eldre fra minoritetene.
– Et aldersvennlig samfunn passer for alle generasjoner og alle nasjonaliteter. Det er utrolig viktig å tenke på hvem det er vi er til for, at det er innbyggerne, sier seniorveilederen fra Furuset.
– Vi har vært opptatt av å speile bydelens befolkning. Vi har flyttet oss ut av kontoret, og har møtt seniorer der de er. Vi har vært i moskeer, kirker, pensjonistforeninger, i borettslag. Der finner vi ressurspersoner og døråpnere, og starter dialogen. Så har vi blitt invitert inn, og vi har invitert dem inn til oss.
Mottoet vårt er: Sammen er vi best!
Seniorveileder Aina Westby
