Med røtter i kinesisk tradisjonell medisin anses baklengsgåing gunstig for å styrke de musklene som ikke brukes like mye ved vanlig gange. Baklengsgåing er også en metode for å stimulere flyten av livsenergien qi/chi gjennom kroppen, som i treningsformene qigong og Tai Chi.
– Tenker du at baklengsgåing er noe som bør praktiseres andre steder enn i Kina, Geir?
– Først tenkte jeg at det her må være veldig spesielt. At det sikkert ikke er gjort så mye på dette, men det viser seg at denne tematikken har fått mye oppmerksomhet i forskningen, svarer forskningssjef Geir Selbæk på programleder Petter Hveems spørsmål i Aldring og helse-poddens spalte Skråblikk på forskningen.
Baklengsgåing settes på kartet
Selbæk forteller at noen mener at det å gå baklengs faktisk kan brukes som et mål på den biologiske alderen.
– Norske forskere har vist at gripestyrke eller hvor lenge du kan stå på ett ben øynene lukket er noe av det som best predikerer funksjon i eldre år. Med baklengsgåing så kombineres styrke og balanse, som kan gi et godt bilde på biologisk alder.
Baklengsgåing ble en farsott i USA tidlig på 1900-tallet, og da med utgangspunkt i et veddemål.
– Det er en mye sitert historie om en som het Patrick Harmon. Han var 50 år gammel, og eide en sigarbutikk i Ohio. Han gjorde et veddemål på at han skulle gå baklengs helt fra San Francisco til New York. Dette skapte kjempefurore, og en rekke aviser fulgte saken. Han hadde et lite bilspeil, som han festet på kroppen, og kom fram til New York etter 239 dager. Han fikk da angivelig 20 000 dollar, som var masse penger på den tida, forteller Selbæk.
Harmon fortalte at anklene var blitt så sterke at for å forstue dem, så hadde man trengt en slegge.
– Det hører med til historien at Harmon senere ble avslørt for å ha tatt toget deler av veien, men mye oppmerksomhet rundt baklengsgåing ble det jo.
Selv om Harmons motivasjon var økonomisk, satte det baklengsgåing på kartet.
Å gå bakover er bra for mye
– Baklengsgåing kan ha mange fordeler, både fysisk og kognitivt, forteller Selbæk.
– Når du går bakover, er ankelen den delen av kroppen som du belaster mest. Du får bedre balanse og det sparer knærne, noe som kan være viktig med tanke på å forebygge fall. Du forbrenner mer kalorier ved å gå bakover, og det har en positiv effekt på fettfordelingen. Samtidig styrker det kjernemuskulaturen, du må stramme magen for å stabilisere kroppen.
Baklengsgåing er forsøkt i behandling, spesielt overfor dem som har en innebygget ustabilitet i kroppen.
– Det virker som det kan være særlig gunstig for personer, som har det vi kaller postural instabilitet. Det betyr at når du står rett opp og ned, så er du fremdeles ikke helt stabil. Baklengstrening kan hjelpe til med å stabilisere kroppen.
Å gå baklengs involverer både koordinasjon og bruk av balanseevnen, noe som også kan stimulere hjernen.
– Forskning antyder at denne typen kompleks fysisk aktivitet kan være gunstig også for kognitive funksjoner, sier Selbæk.
Å gå baklengs bør tilrettelegges godt
Selv om det er mange positive effekter med å gå baklengs, så mener Selbæk at det kan være risikabelt å sette i gang uten å ta visse forholdsregler.
– Baklengsgåing medfører økt risiko for fall, særlig uten nødvendig tilrettelegging, sier han.
– Hvis man skulle starte med dette i det norske helsevesenet, da? Spør programleder Hveem.
– Et basseng, som ikke er altfor dypt, kan være et godt sted å starte. Der kan pasienter trygt øve uten å bekymre seg for å falle, og de får samtidig kjenne på hvordan det føles å bevege seg bakover. Pasienter kan også prøve seg på tredemølle på lav fart, men da må de holde seg fast, og noen bør passe på, sier Selbæk.
Baklengsgåing er en utradisjonell, men spennende treningsform som kan ha fordeler for både kropp og sinn.
– Med riktig tilrettelegging kan dette kanskje være en aktivitet som styrker helsen og forbedrer livskvaliteten når vi blir eldre. Og i tillegg er det jo morsomt, sier Selbæk.
Aldring og helse-podden Sesong 3:
#11: Hvordan tiden flyr når vi blir eldre. Og bør vi gå baklengs inn i aldringen?
I denne episoden av Aldring og helse-podden dykker vi ned i flere av aldringens mysterier – fra hvordan hjernen opplever tid til hva som faktisk skjer med kroppen vår når vi eldes. I månedens Skråblikk på forskningen utforsker vi den overraskende teorien, som faktisk har trendet på Tik Tok, om at det å gå baklengs kan være godt for både balanse og helse. På Tønsberg Torg møter vi folk som deler sine tanker og stiller spørsmål om aldring, og vi lanserer med det den nye faste spalten der Geir forklarer aldringsprosessen så enkelt at selv programlederen kan forstå det. Lytt med, så får du også høre mer om nyttårsforsettene til Geir Selbæk…
Du finner den også på Apple podcasts og Spotify
Referanser
Effectiveness of backward walking training on balance performance: A systematic review and meta-analysis
J. Wang, J. Xu and R. An
Gait Posture 2019 Vol. 68 Pages 466-475
Accession Number: 30616175 DOI: 10.1016/j.gaitpost.2019.01.002
Enhancing physical attributes and performance in badminton players: efficacy of backward walking training on treadmill
O. S. Ghorpade, M. R. Rizvi, A. Sharma, H. J. Almutairi, F. Ahmad, S. Hasan, et al.
BMC Sports Sci Med Rehabil 2024 Vol. 16 Issue 1 Pages 170
Accession Number: 39138515 PMCID: PMC11321124 DOI: 10.1186/s13102-024-00962-x
Backward walking training is as effective as or better than forward walking training for improving walking speed after stroke: a systematic review with meta-analysis
K. K. Menezes, P. R. Avelino, L. Ada and L. R. Nascimento
Top Stroke Rehabil 2024 Pages 1-13
Accession Number: 39582194 DOI: 10.1080/10749357.2024.2420547
It takes me back: The mnemonic time-travel effect
A. Aksentijevic, K. R. Brandt, E. Tsakanikos and M. J. A. Thorpe
Cognition 2019 Vol. 182 Pages 242-250
Accession Number: 30368065 DOI: 10.1016/j.cognition.2018.10.007