Multisykdom (akutt/kronisk)
En typisk geriatrisk pasient har flere kroniske sykdommer og bruker mange legemidler. Ofte har en slik pasient også fått nedsatt funksjonsnivå, altså svekket evne til å mestre hverdagsaktiviteter som han eller hun greide før. For denne pasientgruppen nytter det ikke å behandle én og én sykdom for seg, uavhengig av hverandre. Man må ha innsikt i hvordan de ulike helseproblemene spiller sammen og påvirker hverandre, og hvordan man ved individuelt tilpassede tiltak kan optimalisere den enkelte pasientens helse og funksjon.
Atypiske symptomer
Ved akutt sykdom er det svært vanlig at skrøpelige pasienter ikke utvikler symptomer som ellers regnes som typiske. De kan for eksempel få alvorlige infeksjoner uten feber, hjerteinfarkt uten vondt i brystet, blodpropp i lungen uten tungpust, eller blindtarmbetennelse uten vondt i magen. I stedet får disse pasientene ofte symptomer preget av plutselig svekkelse av funksjonsnivået, altså at de plutselig ikke greier hverdagslige ting som de vanligvis kan. Dette kalles ofte funksjonssvikt.
De to funksjonene som oftest svikter, er evnen til å holde seg på beina slik at pasienten får en brått økende falltendens, og evnen til å tenke klart, slik at pasienten blir mer forvirret enn vanlig. Dette kalles delirium. Slike symptomer blir ofte misoppfattet som bare uttrykk for et økt omsorgsbehov. Men først og fremst bør slike symptomer betraktes som en diagnostisk utfordring. Adekvat diagnostikk – som vanligvis utføres raskest og mest effektivt av geriatriske enheter i sykehus – er en forutsetning for å korrigere den eller de utløsende årsaken(e) og dermed hjelpe pasienten til å gjenvinne sin funksjon.