De fant en sammenheng mellom opplevelse av alderisme i samfunnet, og en opplevelse av aldring som et uttrykk for sosiale tap og fysisk svekkelse.
Alderisme kan defineres som fordommer mot en aldersgruppe fra en annen (Store norske leksikon, 2021).
Under koronapandemien har det vært et særlig søkelys på eldre som en sårbar gruppe. For å undersøke hvordan det påvirker eldres syn på egen aldring, har forskere samlet inn data fra 523 personer to ganger, via telefonintervju eller en spørreundersøkelse på Internett. Første datainnsamling ble gjennomført i juni 2020, og den neste i oktober 2020. Deltagerne var mellom 60 og 98 år, med en snittalder på 70 år. I undersøkelsen svarte de på spørsmål om de hadde opplevd å bli behandlet urettferdig på grunn av alderen sin; «i media, hos helsetjenesten, i daglige aktiviteter som handling, i sitt sosiale nettverk og/eller på jobb»? Videre svarte de på hvordan de selv opplever aldring; «aldring betyr for meg redusert helse, fortsatt utvikling, og sosiale tap». De tre hovedkategoriene hadde flere underkategorier og skulle graderes på en firepunktsskala fra «stemmer helt» til «stemmer ikke i det hele tatt». Til slutt svarte de på hvor gamle de følte seg (subjektiv alder), samt biologisk alder.
Studien viste at en sterkere opplevelse av alderisme ved første datainnsamling, ga en økt opplevelse av at aldring sees i sammenheng med sosiale tap og redusert fysisk helse ved målingen i oktober. Det var imidlertid ingen sammenheng mellom opplevd alderisme og deltagernes opplevelse av fortsatt utvikling og deres opplevelse av subjektiv alder.
Studien konkluderer med at mer uttalt alderisme i samfunnet under koronapandemien kan ha negative konsekvenser for eldres sosiale integrering og velvære. Følgelig er det et behov for en tydelig bevissthet rundt virkningen av alderisme, slik at det i tiden etter pandemien ikke opprettholdes en diskurs som diskriminerer eldre.
Referanse:
Kornadt, A. E., Albert, I., Hoffmann, M., Murdock, E., & Nell, J. (2021). Perceived Ageism During the Covid-19-Crisis Is Longitudinally Related to Subjective Perceptions of Aging. Front Public Health, 9, 679711. https://doi.org/10.3389/fpubh.2021.679711