Frivillighet blant eldre – bra for hjernen?

Frivillig, ulønnet arbeid omhandler aktiviteter som er uformelle, som å
hjelpe naboer, venner og liknende, eller som gjøres gjennom formelle organisasjoner
eller lag.

I februar 2017 publiserte Statens seniorråd en rapport utført av NyAnalyse om norske pensjonister og
frivillighet. Hensikten var å kartlegge antall eldre som deltar i frivillig
arbeid, tidsbruk, og beregning av den økonomiske verdien dette har for
samfunnet. Rapporten viser at anslått tidsbruk hos pensjonister i 2016 knyttet
til formelt frivillig arbeid tilsvarte omtrent 13 800 årsverk, og rundt 32 000
årsverk innen uformelt frivillig arbeid. Det samlede verdibidraget til
samfunnet ble anslått til å være over 25 milliarder kroner i samme periode
(NyAnalyse, 2017)

Det kan være mange fordeler ved frivillig arbeid i høyere alder viser
en større litteraturgjennomgang fra 2014 (Anderson et. al). Frivillig arbeid
kan gi et økt sosialt nettverk, samtidig som det kan fremme livskvaliteten
gjennom fysisk aktivitet. Økt livskvalitet kan ha sammenheng med følelsen av
engasjement og det å være til nytte for andre. Eldre som jobber frivillig ser
også ut til å ha færre depressive symptomer, bedre fysisk helse med mindre
funksjonsfall og de lever lengre enn andre.

Selv
om mye forskning har vist at frivillig arbeid er helsefremmende, er man uenig
om hvilke elementer i frivillig arbeid som fører til bedre helse. I enkelte
studier antydes det at frivillig arbeid kan være beskyttende for hjernen. Siden
resultatene spriker, har forskere i en helt ny litteraturgjennomgang sett på om
frivillig arbeid kan ha direkte betydning for eldres kognitive helse (Guiney,
Machado & Knight, 2017).

Forskerne
undersøkte effekten av totalt femten ulike studier. Disse hadde ulike design og
målemetoder, men felles var at de testet eldre som deltok i frivillig arbeid med ulike kognitive tester.

Oppsummert
konkluderer forskerne med at det ikke ser ut til å være entydige funn på
området. Eksempelvis fant flere studier en sammenheng mellom frivillig
aktivitet og god hjernehelse, men effektene var små. Flere av studiene tok ofte
ikke hensyn til at frivillighetsinnsatsen hos eldre kan endre seg. Et problem
er også årsakssammenhengen. Det kan være at personer med god kognitiv fungering
velger å delta i frivillig arbeid, og ikke omvendt.

Forskerne
sier at de få resultatene som foreligger så langt, er lovende, men at det
trengs flere studier over lengre tid med robuste design for å finne ut om
frivillig arbeid hos eldre også er med på å beskytte hjernen.