– De endelige seertallene får vi ikke før 30 dager etter siste episode. Men sånn det ser ut nå, er responsen svært lovende. Serien klatrer i popularitet hver eneste dag, og det ses hittil ingen tegn til utflating. Vi har på de tre første episodene et gjennomsnitt på 732 000 seere, og nærmere 200.000 seere allerede har strømmet siste episode før den er vist på lineær-tv.
Gitte Calmeyer ser at tallene gjenspeiler det NRK opplever som en voldsom interesse.
– Deltakernes engasjement smitter. Folk som hører om serien på jobb eller privat tenker at «dette må jeg sjekke ut». Det er ganske oppsiktsvekkende at vi fortsatt har en såpass stigning i interessen. Nå lurer jeg på hvor dette ender hen.
Viktig for pårørende
– Vi har ingen publikumsundersøkelser å vise til, foreløpig, men vi ser at hovedtyngden av de som tar kontakt er eller har vært pårørende til en person med demens. De forteller sine historier, om hvor tungt det har vært, hvor glade de er for å bli sett, for at noen tar deres problemer og utfordringer på alvor og for at vi gjennom serien bringer det fram i lyset.
– Jeg tror at mange har gått i det stille, ja kanskje i det skjulte, og båret på følelser som skam og fortvilelse. Mange har kjent på depresjon, fått mindre hjelp enn de føler de trenger og/eller mangelfull oppfølging. Så kommer denne serien, som viser både livsglede og varme, tar både demenssykdommene og de pårørende på alvor. Endelig føler de at temaet blir løftet opp.
Stimulerer til økt aktivitet
– Så er det interessant at vi også får mange henvendelser fra helsepersonell, som forteller at de nå er blitt inspirert til å synge mer og være mere aktive. Serien har inspirert til tiltak i nærmiljøet og foreninger. Vi får også tilbakemeldinger fra mange kommuner, som nå vil starte kor eller andre typer gruppeaktivitet for personer med demens, fortsetter Calmeyer.
– Den tredje responsbiten handler om dette er et kjempefint program. Seerne forteller oss at «Vi sitter og griner – det er så rørende!»
– Vi er rett og slett litt overveldet over responsen, for på forhånd var vi litt spente på mottakelsen. Mange kunne tenke at det er feil av oss å vise så vidt sårbare mennesker på tv. Vi vet jo at det kan være tøft og ubarmhjertig å bli sendt ut i tv-ruta til hele det norske folk. Det ble derfor ekstra viktig for oss å forberede både oss selv og deltakerne godt. At det alltid er pårørende ved sin side, trygger nok også mange. Seerne ser selv at deltakerne blir godt ivaretatt.
