I påvente av forskningens gjennombrudd for en kur mot demens har vi alle et håp. Et håp om en god og frisk alderdom – selve gullbilletten. Levevanene våre kan gjøre en betydelig forskjell for egen helse i alderdommen.
Forebygging er det viktigste vi som enkeltindivider kan gjøre, og samfunnet må legge til rette for at dette er mulig for alle grupper i befolkningen. Det må legges til rette for at vårt kunnskapsnivå om levevanenes betydning økes.
Samfunnet skal legge til rette
Samfunnets oppgave er å legge til rette for forebyggende helseadferd og lage samfunnsstrukturer og tiltak som gir best mulig folkehelse. Det betyr at valg for gode helsevaner er lettere å ta for deg og for meg. Det er viktig å satse på samfunnstiltak, som gir folk gode liv lenger. Samtidig må vi nok som enkeltindivider også ta mer ansvar for egen alderdom. Forskning viser at sunne levevaner kan fremme god eldrehelse. Grunnmuren i helsa vår bygges stein for stein livet gjennom. Røyking, hørselstap, overvekt midt i livet, diabetes, fysisk inaktivitet, depresjon, sosial isolasjon og høyt kolesterol og blodtrykk er kjente faktorer som kan påvirke helsa negativt – også hjernehelsa.
Verdens helseorganisasjons (WHO) globale handlingsplan for 2022 legger vekt på behovet for både individuelle tilnærminger og samfunnets tilnærming til reduksjon av risikofaktorer for demens. Det handler om betydningen av tiltak, som kan styrke kapasiteten til individer og befolkningen, for å ta sunnere valg. Dermed kan man følge livsstilsmønstre som fremmer god helse. Samtidig vet vi at det å opprettholde og ta sunne valg for enkeltpersoner krever ressurser som ikke er jevnt fordelt i samfunnet. Det er et økende antall av nye demenstilfeller blant eldre generelt. Vi trenger derfor ekstra årvåkenhet og tiltak som påvirker de sosiale, fysiske og økonomiske forholdene i disse befolkningsgruppene.
Friskere enn før
Vi holder oss også friskere lenger enn før, viser ny forskning. Dette kan komme av for eksempel bedre behandling og forebygging av sykdommer. Det er en positiv trend som gir grunn til optimisme blant befolkningen på vei inn i voksenlivet. Mange lever aktive liv med god helse og livskvalitet, og er aktive både i arbeidsliv, organisasjoner, kulturliv og med sine familier langt opp i årene.
Statistisk sentralbyrå (SSB) beskriver den forventede økningen av antall eldre i den norske befolkningen. Vi har nå over 700 000 personer, som er 70 år eller eldre i Norge. I 2060 vil det trolig være 1,4 millioner personer i samme aldersgruppe. Dette vil sammen med lavere befolkningsvekst og flere og eldre innvandrere være trender som setter preg på befolkningsutviklingen framover.
Høyere levealder kommer dessverre med en skyggeside. Statistiske prognoser tyder på at antall skrøpelige eldre vil øke, særlig i de eldste aldersgruppene. Høy alder betyr økt risiko for aldersrelaterte, kroniske sykdommer for den enkelte. Både de menneskelige kostnadene og samfunnskostnadene vil bli betydelige, og en aldrende befolkning vil kreve en drastisk økning av antall ansatte i eldreomsorgen.
Mange med demens i fremtiden
I 2050 vil det være om lag 235 000 personer med demens her i landet, ifølge forekomststudien av demens i Norge. Demens er en sykdom som berører mange familier, og som vil ramme mange i framtiden. Nøyaktig hva som utløser demens, vet vi ikke. Bare forskning vil kunne gi oss svar og en kur mot demens. Per i dag har vi ingen medisiner som kan stoppe eller reversere skader i hjernevevet. Derfor er forebygging det viktigste vi kan gjøre.
Samtidig som forebygging må prioriteres både på gruppenivå, og for enkeltindividet, vil mange kjenne på at demenssykdom rammer flere. Vi har alle en risiko for å utvikle demens i løpet av livet. Noen av oss har høyere risiko og noen har lavere. Samfunnet må forberede seg på flere eldre innbyggere. Vi må satse på tiltak som kan bidra til å bremse utviklingen av demens og som gir personer med demens gode liv lenger. Det å kunne fortsette med aktiviteter man liker er kilden til et så normalt liv som mulig, også med sykdom. Mange med demenssykdom lever mange gode år, selv med diagnose.
Et viktig stikkord er kunnskap. Helsedata og kunnskap kan gi oss en mer treffsikker strategi mot demens. Staten må sikre finansiering til demensforskning for å gjøre dette mulig. Vi trenger mer kunnskap om risikofaktorer for demens, og hvordan vi kan tilpasse livsstilen vår for å forebygge sykdommer i alderdommen og forsinke funksjonsfall. Forskning kan gi oss kunnskapen vi trenger.
Må få økt kunnskap om levevanenes betydning
Økt kunnskap i befolkningen vil kunne gjøre det lettere å ta gode valg. Nasjonalt senter for aldring og helse har kartlagt nordmenns kunnskap om levevaner og risiko for demenssykdom. Kartleggingen viser at flertallet av den spurte befolkningen i alderen 40–70 år er klar over at det er en generell sammenheng mellom livsstil og hjernehelse. Samtidig viste den at det også var store kunnskapshull. Livsstilsrelaterte risikofaktorer som hørselstap, diabetes, fedme og hjerte- og karsykdommer var ikke så godt kjent blant folk flest. Hele 76 % av de spurte i nettskjemaundersøkelsen svarte at de ønsket mer informasjon for å øke kunnskapen om sin egen mulighet til å forebygge demens. Befolkningens kunnskapsnivå om levevaners betydning for egen helse i alderdommen må økes. På denne måten vil man kunne legge til rette for at befolkningen kan hjelpes til levevaner og livstilssvalg som gjør dem bedre rustet for alderdommen.
Forebygging er det viktigste vi kan gjøre, både på individ og samfunnsnivå. Samfunnet må legge til rette for at dette er mulig for alle befolkningsgrupper å ha gode levevaner. Slik kan levevanene våre gjøre en betydelig forskjell for vår egen alderdom.
Denne kronikken sto først på trykk i Adresseavisen 20. juli 2022