– Fagskolen har gitt meg faglig tyngde

For to år siden fullførte hjelpepleier Jorun Therese Nielsen Lotterud studiet Utviklingshemming, miljøarbeid og aldring ved Fagskolen Aldring og helse. Det har gitt henne et nytt syn på eldre med utviklingshemming – og økt trygghet, oppmerksomhet og kompetanse i egen jobb.

– Fagskolen har gitt meg mye mer faglig tyngde og trygghet i jobben min. Nå ser jeg brukernes aldersrelaterte utfordringer mye tidligere, og kan lese deres behov på en bedre måte.

­­­Det sier Jorun Therese Nielsen Lotterud, som jobber som hjelpepleier ved en bolig for godt voksne med utviklingshemning i Asker kommune. I 2020 startet hun på studiet Utviklingshemming, miljøarbeid og aldring ved Fagskolen Aldring og helse, en videreutdanning som går på deltid over to år. Undervisningen foregår på nett, med praksis på egen arbeidsplass.

– Det var litt skummelt å sette seg på skolebenken igjen når det var gått nesten 20 år siden sist, men det ble mye mindre skummelt enn jeg trodde. Vi ble utrolig godt ivaretatt, og både undervisningen og oppgavene dreide seg om det vi jobber med i det daglige. Jeg slapp å reise noe sted, alt var relatert til den jobben jeg allerede har. Det føltes veldig nært, sier hun.

Vi ble utrolig godt ivaretatt, og både undervisningen og oppgavene dreide seg om det vi jobber med i det daglige.

Jorun Therese Nielsen Lotterud

Nettbasert studietilbud

Fagskolen Aldring og helse har to ulike studietilbud for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører. Begge studiene gir fagskolegrad og 60 studiepoeng hver. 

Studiet Demens og psykisk helse hos eldre retter seg først og fremst mot ansatte i eldreomsorgen som ønsker kompetanseheving. Studiet Utviklingshemning, miljøarbeid og aldring, som Jorun Lotterud tok, er for dem som jobber med voksne med utviklingshemming. 

Begge studiene går på deltid over to år, og er i utgangspunktet nettbaserte med to fysiske samlinger per år. Samlingene foregår i hovedsak i Tønsberg eller Bergen, men også i Drammen, Hønefoss, og Alta. Fra høsten 2024 vil det også være tilbud om å ta studiet Utviklingshemning, miljøarbeid og aldring 100 prosent digitalt. Da blir man knyttet til en gruppe som har synkrone nettsamlinger i stedet for at man samles fysisk. 

– Studietilbudet vårt er veldig fleksibelt. Tanken er at man studerer ved siden av jobb, og har praksis på egen arbeidsplass. Studiet er beregnet til 10-15 studietimer i uka, sier rektor Signe Baksaas Gjelstad.

Viktig kompetanseheving

Fagskolens formål er kompetanseheving for dem som allerede jobber i helse- og omsorgsyrker. Det vil gi store fordeler, mener rektoren, ikke bare for den enkelte studenten selv, men også for studentens arbeidsplass og helse- og omsorgssektoren generelt.

– Eldreomsorgen står overfor store utfordringer i årene som kommer. En av de viktigste måtene vi kan møte det på, er med kompetanseheving. Vi trenger ansatte som har oppdatert kunnskap om helse- og omsorgsfaget, det vil komme både brukerne og arbeidsplassen som helhet til gode, sier hun. 

Eldreomsorgen står overfor store utfordringer i årene som kommer. En av de viktigste måtene vi kan møte det på, er med kompetanseheving.

Signe Baksaas Gjelstad, rektor

– I tillegg kan utdanningen også gi høyere lønn. Det er ikke uvanlig å gå opp et trinn på tariffstigen, forklarer Gjelstad. Hun fremhever likevel kompetansehevingen som den viktigste grunnen til å velge Fagskolen.

– Man får mer dybdekunnskap og blir oppdatert på fagstoff i bransjen, og man får et faglig språk slik at man kan bidra mer i diskusjoner og etiske refleksjoner på arbeidsplassen. Mange opplever at de blir tryggere i jobben sin og kan påta seg nye arbeidsoppgaver med mer ansvar, sier Gjelstad. 

Tryggere og mer oppmerksom

Akkurat det er også Jorun Lotteruds erfaring. Etter å ha fullført studiet på Fagskolen i 2022, har hun fått et nytt syn på eldre med utviklingshemning, og mener hun er blitt mye flinkere til å se deres behov. 

– Det er blitt lettere for meg å se tidlige tegn til aldersrelatert sykdom og funksjonstap, og jeg føler meg faglig mye tryggere i samtaler både med pårørende og andre kollegaer, sier hun.

Hun er også blitt mer oppmerksom på hvilke generelle behov eldre personer med utviklingshemning har som gruppe – og hva som mangler for at de skal kunne leve aktive liv også som pensjonister. 

– Personer med utviklingshemning lever mye lenger enn før, og mange av dem blir gamle. Den eldste av våre beboere er over 60. En ting jeg ser tydeligere nå, er at vi som samfunn mangler tilbud til eldre med utviklingshemning. Når de er unge finnes det mange tilbud om jobb og sosiale aktiviteter, men når de blir pensjonister finnes det ikke så mange tilbud lenger. Mange blir dessverre litt passive, sier Jorun, som nå ivrer for at det skal åpnes egne dagsentre for pensjonister med utviklingshemning i kommunene.  

Det er blitt lettere for meg å se tidlige tegn til aldersrelatert sykdom og funksjonstap, og jeg føler meg faglig mye tryggere i samtaler både med pårørende og andre kollegaer

Jorun Therese Nielsen Lotterud

Oppfordrer andre til å søke

Fagskolen opplevde hun som veldig nyttig, og anbefaler utdanningen også til andre. Hun håper arbeidsgivere i hele landet oppfordrer sine ansatte til å melde seg på og tilrettelegger for at de kan studere ved siden av jobb.

– Asker kommune var veldig raus og ga meg en studiedag i uka med lønn slik at jeg kunne delta på seminarer og i diskusjonsgrupper. Jeg fikk også noe støtte av Fagforbundet, blant annet til å kjøpe pc. I tillegg var det veldig fint å kunne diskutere fag og utveksle erfaringer med de andre studentene, både under de fysiske samlingene og i grupper på Teams. Vi ble en fin gjeng som jeg har hatt stor glede av, forteller hun.