Et demensvennlig toalett

– Hvordan planlegge et toalett slik at det blir demensvennlig? Det var spørsmålet Anita Fjellberg stilte seg som del av sin videreutdanning i demensvennlige fysiske omgivelser ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Anita Fjellberg er hjelpepleier med videreutdanning i demens og alderspsykiatri, VIPS-instruktør, DCM-sertifisert og som kursholder innen musikkbasert miljøbehandling. Hun er for tiden ansatt som hjelpepleier med videreutdanning ved Valle dagsenter for personer med demens, og også del av Bydel gamle Oslos demensteam.

Fjellberg tok høsten 2016 videreutdanning i demensvennlige fysiske omgivelser (DFO) ved Helsevitenskapelig fakultet, Campus Drammen. Som en del av oppgaven planla og etablerte hun et demensvennlig toalett på dagsenteret der hun arbeider.

Gjentatte ganger så jeg at brukere ikke fant toalettet, eller at de måtte ha hjelp til å orientere seg der inne

Anita Fjellberg

Lyst og for dårlig merket

– Jeg opplevde dagsenterets toalett som for dårlig merket, og de fysiske omgivelsene gikk i for lyse farger. Dette gjorde det vanskelig for personer med kognitiv svikt, demens og/eller svaksynte å orientere seg. Gjentatte ganger så jeg at brukere ikke fant toalettet, eller at de måtte ha hjelp til å orientere seg der inne, sier Anita Fjellberg.

Etter tilrettelegging kan de fleste brukere nå gjøre sine toalettbesøk uten assistanse. Fjellbergs hovedbudskap er at den beskrevne tilretteleggingen er enkel, rask og rimelig å utføre, og at dette kan gjøres uten at det påvirker daglig drift.

– At brukere med demens nå melder tilbake at det «er enkelt å gå på do uten hjelp», gir meg en god bekreftelse. Hvis det fysiske miljøet kan hjelpe en person med å klare seg på egenhånd i hverdagen bør det ikke vurderes om det skal tilrettelegges som DFO, men når det skal tilrettelegges. Jeg kan derfor anbefale andre å utføre liknende tiltak, både ved institusjoner og hjemme hos personer med demens. DFO bidrar til mestringsfølelse hos personer med kognitiv svikt og demens og denne mestringsfølelsen fører til økt livskvalitet.

Utfordringen

Ved dagsenteret var alt av fysiske omgivelser lyst; Tak, vegger, dører, lister, gulv og interiør. Senteret er fordelt over tre avdelinger med lange korridorer og mange dører. To av avdelingene er for personer med demens.

– I Demensboka sier Signe Tretteteig at «Et godt tilrettelagt fysisk miljø bidrar til at brukere har mulighet til et meningsfullt liv der de kan være mest mulig selvstendige». (1) Jeg så brukere som ikke fant fram til toalettet til tross for at enheten er relativt liten. Deres største utfordring var å finne døra inn til toalettet, samt å skille mellom interiøret og de fysiske rammene rundt toalettet, som vegger, gulv og tak. Risikoen for fall var også til stede, fordi det stod løse gjenstander rundt på gulvet.

Etter tilrettelegging kan de fleste brukere nå gjøre sine toalettbesøk uten assistanse

Tok fritiden i bruk

Anita Fjellberg brukte Oslo kommunes sjekkliste for demensvennlige fysiske omgivelser (2, s.15) som utgangspunkt for planlegging av tilrettelegging på toalettet. Utfylt sjekkliste ble gjennomgått sammen med leder, som også sørget for godkjenning av endringen hos bygningsansvarlige.

For å få utført det rent praktiske benyttet Anita egen fritid på kvelder og helger.

– Jeg valgte å tilrettelegge rommet selv av flere årsaker, blant annet at det ikke skulle være til hinder for brukerne. Utover i et demensforløp får pasienten stadig større problemer med å klare seg i det daglige, og til å orientere seg i rom (3). Desorientering kan føre til at stedsansen går tapt, og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene er påkrevd. Dette er viktig dersom personen skal kunne bruke sine gjenværende ressurser optimalt, bevare sin identitet og selvfølelse og oppleve mestring og livskvalitet.

Desorientering kan føre til at stedsansen går tapt, og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene er påkrevd

Dette ble gjort

For å imøtekomme anbefalte tiltak om konkret og lett forståelig informasjon ble toalettdøren og WC merket med hvit tekst på blå bakgrunn på (skilt med piktogram), papirdispenseren ble merket Papir, såpedispenser ble merket Såpe og lysbryter ble merket Lys, forteller Anita.

– Ord som er skrevet med store bokstaver er ikke bestandig lettere å lese enn ord skrevet med små bokstaver. Det som er viktig er at man lettere oppfatter ord slik man er vant til å lese dem. (1). Med bakgrunn i dette benyttet jeg derfor en kombinasjon av store forbokstaver etterfulgt av små bokstaver og kun store bokstaver på WC siden det er slik man er vant til å lese det, fortsetter hun.

Etter å ha etablert kontraster på toalettet kan alle brukere nå klare seg uten hjelp. Toalettrullholder er fastmontert på vegg og rengjøringsmiddel er fjernet fra gulvflaten slik at fallrisiko er redusert. Det er viktig å være bevisst på fargevalg, blå og grønn kan være vanskelig å skille for eldre fordi øyets linse «gulner» med alderen.

REFERANSER:

  1. Tretteteig S. (Red.). Demensboka, lærebok for helse- og omsorgspersonell. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse; 2016.
  2. Geria. Demensvennlige omgivelser – fysisk miljø i sykehjem og dagsentre. 2010 http://www.flashbook.no/ helseetaten/institusjon/#/1/.
  3. Byggteknisk forskrift. Direktoratet for byggkvalitet – bad og toalett. 2010 https://dibk.no/byggeregler/ tek/3/12/ii/12-9/.