– Alle norske studier viser det samme: eldre drikker oftere enn før, og mer risikofylt sammenlignet med eldre for 20-30 år siden.
Det sier Kjerstin Tevik, forsker ved Aldring og helse, som i flere år har forsket på eldres bruk av alkohol og vanedannende legemidler. Under Landskonferansen i alderspsykiatri i april snakket hun blant annet om konsekvensene av endrede alkoholvaner hos eldre.
– Vi vet ennå ikke nøyaktig hvor store helsekonsekvenser dette vil ha på sikt for de eldre generasjonene i Norge, men internasjonale studier viser at blant eldre kan et høyt alkoholinntak, både gjennom et helt liv og etter fylte 65 år, gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer som høyt blodtrykk, hjertesvikt og hjerneblødning, samt for leversykdommer og kreft – særlig kreft i mage- og tarmsystemet og brystkreft. I tillegg øker risikoen for fall og brudd, samt psykiske lidelser som angst og depresjon, sier Tevik.
Mange eldre bruker også vanedannende legemidler som sovemedisiner, angstdempende legemidler og sterke smertestillende legemidler, påpeker hun. I kombinasjon med alkohol kan det gi økt søvnighet, svimmelhet og dårlig balanse med påfølgende økt risiko for ulykker, fall og brudd.
I tillegg viser flere studier at bruken av alkohol påvirker risikoen for demens.
– Drikker du en til to enheter alkohol per dag, vil det påvirke hjernen din negativt og føre til tap av nerveceller i hjernen. En studie fra 2020 viste at et forbruk på mer enn 21 enheter i uka øker risikoen for å utvikle demens, forklarer forskeren.
Bedre økonomi, mer alkohol
Tevik poengterer at det ikke finnes noen trygg mengde alkohol man kan drikke gjennom hele livet uten at risikoen for helseproblemer øker. De nordiske ernæringsrådene anbefaler at man ikke drikker alkohol i det hele tatt.
Likevel drikker norske eldre langt mer enn for 30 år siden. Hvorfor?
– De store kullene som ble født etter andre verdenskrig er nå i ferd med å bli eller har allerede blitt pensjonister, og de har et mer liberalt syn på alkohol enn tidligere generasjoner. De har også bedre økonomi og bruker mer penger på feriereiser, som ofte involverer mer alkohol enn når man er hjemme. Nordmenn generelt har fått et mer kontinentalt alkoholforbruk, i tillegg til at Norge har fått en mer liberal alkoholpolitikk. Alkohol er blitt mer tilgjengelig, og for mange eldre er det i dag vanlig å drikke alkohol, forklarer Tevik.
Dagens eldre, spesielt de som har god helse, tar i stor grad med seg alkoholvanene sine fra yngre år inn i alderdommen, og fortsetter å drikke omtrent like mye som før. Det er en dårlig idé: I tillegg til de langsiktige helserisikoene, er det også slik at vi tåler alkohol dårligere etter hvert som vi blir eldre. Å drikke samme mengde alkohol når du er 70 som da du var 30, vil få langt større konsekvenser både der og da og på lengre sikt.
– Dette handler om normale aldersforandringer i kroppen. Når vi blir eldre får vi mindre kroppsvæske i forhold til fett, og alkoholen får dermed mindre «blandevann». Blodgjennomstrømningen i leveren blir redusert og sjansen for leverskader øker, i tillegg til at leveren ikke lenger bryter ned alkoholen like effektivt. Promillen varer derfor lenger når vi blir eldre, med alt det innebærer av økt risiko for blant annet fall, forklarer Tevik.
En studie fra 2020 viste at et forbruk på mer enn 21 enheter i uka øker risikoen for å utvikle demens.
Forsker Kjerstin Tevik
Mangler kunnskap
Hennes inntrykk er at eldre selv har liten kunnskap om dette, og vet ikke at de både tåler alkoholen dårligere enn før og at de øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer. Mange mangler også kunnskap om at det er uheldig å kombinere alkohol og vanedannende legemidler, mener hun.
Så hvordan kan vi som samfunn møte dette?
– Først og fremst vil det være viktig med et samfunnsansvar. Helsemyndighetene kan ha fokus på å øke bevisstheten i befolkningen om sammenhengen mellom alkohol og helse, på samme måte som de har gjort og fremdeles gjør når det gjelder røyking, sier Tevik.
Hun tror noe av løsningen også kan ligge hos ansatte i helse- og omsorgstjenesten, kanskje hjemmetjenesten spesielt, som møter eldre hver dag og har muligheten til å både oppdage og informere om risikoen ved høyt alkoholbruk og det å kombinere alkohol og vanedannende legemidler.
– Det kan være vanskelig for helsepersonell å ta opp alkoholbruk i samtale med eldre, med det er viktig at vi snakker med eldre om helserisikoene ved å drikke alkohol. Det er en samtale som må tas, på samme måte som vi i mange år har snakket om risikoene ved å røyke, sier hun.
Derfor trenger ansatte i helse- og omsorgstjenesten gode verktøy både for kartlegging og samtale, slik at de kan ta opp problematikken på en god måte, mener hun.
ABC-opplæring om eldre og alkohol
Nettopp dette er også Hev kompetansen i Aldring og helse opptatt av. I den nye ABC-opplæringen «Psykiske lidelser hos eldre», som er helt ny fra høsten 2024, er et av heftene viet blant annet alkoholbruk.
ABC-opplæringen er et nasjonalt kompetansehevende tiltak som Aldring og helse utvikler og leverer på oppdrag fra Helsedirektoratet, spesielt rettet mot ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. ABC-opplæringen «Psykiske lidelser hos eldre» kan tas over et år samtidig med at man er i jobb, og gir deltakerne oppdatert kunnskap om psykiske lidelser og hva som er god behandling, basert på den nyeste forskningen om psykiske lidelser hos eldre.
Et av temaene i denne nye ABC-opplæringen er altså alkoholbruk hos eldre.
– Generelt sett vet vi at alkohol kan være et vanskelig tema å snakke om. Det er både litt privat og litt tabu. Derfor er det viktig at ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har kompetanse og føler seg trygg nok til å ta den samtalen dersom de er bekymret for en eldre pasient, sier Aldring og helses Abc-koordinator Gry Hole.
Formålet med ABC-opplæringene til Aldring og helse er nettopp at ansatte i kommunale helse- og omsorgtjenester skal få oppdatert sin kompetanse og bli tryggere i jobbene sine.
– Det fine med ABC-opplæringen er at man tilegner seg kunnskap som man deretter reflekterer over sammen med sin ABC-gruppe. Det gjør at man får veldig praksisnær kompetanse, som oppleves relevant i det daglige arbeidet, sier Hole.
Mange risikofaktorer
Med økende alkoholbruk blant eldre er det viktig at ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har oppdatert kunnskap om temaet og kan informere de eldre om risikoen de utsetter seg for, mener ABC-koordinatoren.
Samtidig understreker hun at den ansattes rolle ikke er å være en vokter, men en samtalepartner som kan gi råd om tryggere bruk av alkohol. I tillegg bør den ansatte undersøke om det ligger noe bak som gjør at den eldre drikker.
– Kriser kan være risikofaktorer for endret alkoholforbruk for eldre. Mange øker alkoholforbruket etter en krise eller vanskelig livshendelse for å døyve sorg og tap, for eksempel etter tap av partner. Ensomhet, bekymringer, depressive symptomer, søvnproblemer og smerter er også faktorer som kan føre til økt alkoholbruk, sier Hole.
Den nye ABC-opplæringen legger vekt på nettopp dette, og gir nyttige verktøy for hvordan man som helsepersonell kan snakke med eldre pasienter om bakgrunnen for det økte alkoholforbruket, forteller ABC-koordinatoren.
– Vi må bli kjent med personen og bygge tillit, vi må jobbe personsentrert. Vi må også føle oss litt frem og finne ut hvordan den eldre egentlig har det, sier hun, og fortsetter:
– Vi kan ikke bestemme at en eldre bruker av for eksempel hjemmetjenesten ikke skal drikke alkohol. Det er viktig å ikke være dømmende, men varsom, forsiktig og åpen. Samtidig har vi en plikt til ikke å overse problematisk alkoholbruk. Har den ansatte god kompetanse og føler trygghet i jobben sin, vil det bli lettere å ta den første samtalen, sier Hole.
Med økende alkoholbruk blant eldre er det viktig at ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har oppdatert kunnskap om temaet, og kan informere de eldre om risikoen de utsetter seg for.
ABC-koordinator Gry Hole
Sensitivt tema
Forsker Kjerstin Tevik er glad for at eldre og alkoholbruk er et av temaene i den nye ABC-opplæringen.
– Jeg tror alkoholbruk er et tema det er viktig at ansatte i helsetjenesten får mer kompetanse om. Det vil også være bra om det blir mer fokus på det i utdanningen av helsefagarbeidere og i grunnutdanningen til sykepleiere, og i praksis. Kanskje vi bør innføre kartlegging av alkoholbruken til alle nye brukere av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at man raskere kan avdekke risikofylte alkoholvaner hos eldre. En kartlegging av alkoholbruk hos eldre kan for eksempel gjøres samtidig ved kartlegging av ernæringsstatus, sier Tevik.
Samtidig innser hun at alkoholbruk ikke bare er et sensitivt tema som for enkelte kan være forbundet med skam, men at det også handler om en slags balanse. For mange av oss, både unge og eldre, er alkohol en vanlig del av livet, tett forbundet med sosialt samvær, avslapning og glede.
– Det er et ømtålig tema. Alkohol er også tett knyttet til det gode liv, og for mange handler det å ta et glass vin eller øl om å være sosial sammen med andre. Det kan gi glede og mentalt velvære, og mange synes det beriker det sosiale livet. Alkohol kan oppleves som et gode, samtidig som det også kan være et problem, påpeker hun.