
– Det er ikke i tråd med klare politiske føringer om å styrke kompetansen på aldring og helse. Det er uheldig fordi eldre mennesker som pasient- og brukergruppe, allerede i dag bør ha en svært tydelig plass i helse- og sosialfaglige utdanninger, sier forsker Kariann Krohne ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Har kartlagt 54 studiesteder
Hun har kartlagt hvordan aldring og helse synligjøres og tematiseres på 54 studiesteder innenfor de største helse- og sosialfaglige bachelorutdanningene i Norge. Kartleggingen ser blant annet på hvordan temaer som geriatri, demens, alderspsykiatri, funksjonshemning og aldring og utviklingshemming og aldring er inkludert i utdanningene, og synliggjort overfor studentene.
Kartleggingen sier ikke noe om hva studentene faktisk lærer ved de ulike studiestedene, men den forteller om føringer, konkretiseringer og synliggjøring av aldring og helse i utdanningstilbudet. Den gir en pekepinn på hvordan temaet prioriteres.
– Slik jeg ser det blir temaet aldring og helse ofte underkommunisert og tilslørt, sier Krohne.
Lite synlig for studentene
Det er store variasjoner mellom de tjue sykepleieutdanningene, seks ergoterapiutdanningene, tolv sosionomutdanningene, fire fysioterapiutdanningene og tolv vernepleieutdanningene, som er kartlagt.
– Det har vært en krevende oppgave å få en systematisk oversikt og å presentere funnene på en ryddig og oversiktlig måte, sier Krohne.
De eldre som pasient- og brukergruppe synliggjøres i liten grad i forskrifter og tilhørende nasjonale rammeplaner, fagplaner og studieemner. Aldring og helse er dermed bare unntaksvis synlig i utdanningstilbudet til dagens bachelorstudenter.
– Generelt utydelige beskrivelser av læringsutbytte må ta mye av skylden for dette, sier Krohne.
Sykepleieutdanningen litt bedre
Det er sykepleieutdanningen som har flest studiesteder, flest studenter og flest studiepoeng avsatt til praksis.
– Det er derfor interessant å ta en ekstra titt på denne utdanningen, fortsetter hun.
Det er ingen referanser til spesifikke alders- eller pasientgrupper, og dermed ikke til eldre i rammeplanen for sykepleieutdanningen.
– I fagplanene er det heller ingen konkrete referanser til aldring og helse, sier Krohne.
– Det er på emnenivå at sykepleieutdanningen har gitt temaet tydeligst plass, og her ligger de best an av alle utdanningene i kartleggingen. I de 20 sykepleieutdanningene ble til sammen 25 emner registrert med relevante emnenavn, som «Geriatrisk sykepleie» og «Praksisstudier – sykehjem».
Forskeren fant at sykepleieutdanningen har gitt temaet et ganske detaljert og konkret innhold i beskrivelsene av hva som skal være læringsutbyttet for studentene på emnenivå.
– Her var de bedre enn de andre utdanningene i kartleggingen, og både demens og geriatri er synliggjort, sier Krohne. Men, som de fleste andre utdanningene, mangler også sykepleieutdanningen et tydelig fokus på funksjonshemning og aldring, utviklingshemming og aldring og alderspsykiatri.
Må møte fremtidens behov
Krohne mener at det er helt nødvendig med mer synliggjøring på overordnet nivå, i planer og i det faktiske utdanningstilbudet innenfor helse- og sosialfaglig bachelorutdanning.
– Jeg vil si det så sterkt at vi, for å møte fremtidens behov innenfor eldreomsorgen, er nødt til å ha en mye større bevissthet rundt aldring og helse som tema. Eldrehelse må inn i kjernen av utdanningsløpet, sier Krohne.
– Bare slik kan vi møte fremtidens omsorgsbehov når vi blir mange flere eldre.
Referanse
-
Krohne K. En kartlegging av aldring og helse i fem helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse, 2016.