– Jeg tror kombinasjonen eldre og psykiske helseproblemer gir lav rangering i helsehierarkiet. Gruppen har lav anseelse og står sist i køen. Vi har sett at de ikke får samme tilgang på tjenester som andre aldersgrupper. Yngre mennesker blir prioritert. Det er sannsynlig at det foregår en aldersdiskriminering, sier sosiolog og forsker Astrid Skatvedt.
Statistikk viser at psykiatriske poliklinikker sjelden har pasienter som er 65 år og eldre. Tallene for team for psykisk helse viser samme tendens.
– Vi har funnet ut at de eldre med psykiske helseplager ikke nødvendigvis trenger spesialisthelsetjenestens tilbud, men et medmenneske å snakke med. Det er forhåpningsfullt at små tiltak kan utgjøre en stor forskjell, fort- setter Skatvedt.
Angst og depresjon
Studien startet i 2012, og er et samarbeid mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Nedre Eiker kommune. Målet er å videreutvikle og forbedre tjenestene for eldre over 65 år og eldre med psykiske helseproblemer.
– I kommunene er det lettere å få vedtak om tjenester som gjelder somatiske plager. Eldre som åpenbart har hatt psykiske helseproblemer i mange år får ikke nødvendigvis den hjelpen de trenger. Vi antar symptomer blir tolket som en naturlig del av alderdommen. Men en som gråter og er lei seg trenger hjelp, sier førstelektor og forsker Ellen Andvig.
En stor andel av eldre med psykiske helseplager bor hjemme. De mest typiske plagene er angst og depresjon. For å få fram flere stemmer er både eldre, deres pårørende og ansatte i kommunehelsetjenesten intervjuet i studien. For å gå økt forståelse for målgruppen har flere eldre deltatt som medforskere. Studien ble avsluttet i november 2015.
Enkle grep
Studien har to interessante hovedfunn. Det ene er betydningen av tid til samvær og relasjoner. Det handler om å snakke, være tilstede, bygge opp tillit.
– Vi må få oppmerksomhet og bevissthet rundt dette i kommunehelsetjenesten. Det handler om å bry seg, se, lytte og gjøre noen grep, fortsetter Skatvedt.
– Ensomheten blir stor for dem som lever alene med helseplager over år. I kraft av å være eldre er de i en sårbar situasjon. Mange blir mer og mer isolert og ender opp med innleggelse på sykehjem altfor tidlig. Slik kommunene organiserer tjenestene kan det medmenneskelige lett forsvinne. Det gis ikke vedtak på psykososiale samtaler.
Det er ufattelig mye å spare på enkel og rimelig forebygging. Det snakkes om mangel på kompetanse, men det er mye kunnskap og erfaring hos dem som jobber i hjemmehjelptjenesten. De må få legitimitet for denne kompetansen, sier Andvig.