Eldre er friskere lenger - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Eldre er friskere lenger

Positiv trend for eldre, som får flere funksjonsfriske leveår etter 70-års alder. Men stadig flere eldre gjør at hjelpebehovet vil øke betraktelig de neste tiårene.

Befolkningen i Norge blir stadig eldre. I perioden 1995-2019 har forventet levealder ved fødselen steget fra 74,8 til 81,2 år for menn og fra 80,8 til 84,7 år for kvinner. Hvorvidt disse ekstra årene er i god helse og funksjon har vært uklart, og disse nye analysene gir ny innsikt.

Færre år med behov for hjelp

Den økte levealderen blant 70-åringer i Norge var i 1995-2017 hovedsakelig en økning i funksjonsfriske leveår. Antall år med funksjonsbegrensninger var totalt sett redusert. Det kan være flere grunner til dette, som bedre behandling og forebygging av sykdommer, økt utdanning i befolkningen og forskjeller mellom fødselskull. Men det trengs flere studier for å undersøke årsaken til økningen i funksjonsfriske leveår. Alvorlig funksjonsbegrensning har i andre studier blitt assosiert med økt omsorgsbehov.

Studien vår viser at i 1995 kunne en 70-årig mann forvente å bli 81,9 år. Av disse 11,9 gjenstående leveårene var han selvhjulpen i 8,0 av årene, og hadde behov for hjelp i 3,9 av årene. Om lag to tiår senere, i 2017, kunne han forvente å bli 85,3 år, altså hadde gjenstående levetid økt til 15,3 år, hvorav 12,1 var selvhjulpne og 3,2 var med hjelpebehov. Mønsteret var det samme for kvinner: Den forventede gjenstående levealder for 70-åringer økte fra 14,7 i 1995 til 17,1 år i 2017, altså en økning på 2,4 år. Økningen i funksjonsfriske leveår i denne perioden var enda større – hele 4,6 år – mens det var en nedgang i år med hjelpebehov fra 6,3 til 4,1 år.

De med utdanning utover grunnskole hadde høyere forventet levealder og flere selvhjulpne leveår sammenlignet med de med grunnskole, men det var liten forskjell i antall år med funksjonsbegrensning blant utdanningsgruppene.

Men fortsatt økt omsorgsbehov i befolkningen generelt

Bedre funksjon blant eldre nordmenn kan bety et mindre omsorgsbehov for den enkelte. Det totale omsorgsbehovet i landet vil avhenge av antall eldre. Studien inkluderte kun hjemmeboende eldre. I siste periode var det i en tilleggsanalyse også inkludert institusjonsbeboere. Denne mer representative analysen, viser at dersom den aldersspesifikke forekomsten av behov for assistanse holder seg på nivået som i siste periode (2017-19), vil antall med hjelpebehov i Norge øke fra 150.000 i 2020 til 250.000 i 2035. Blant disse vil antallet med betydelig hjelpebehov (daglig/24 timer) øke fra om lag 50.000 til 85.000.

Studien benyttet data om fungering i dagliglivet fra om lag 25.000 hjemmeboende eldre over 70 år, i tre runder av Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) i 1995-97, 2006-08 og 2017-19. Fungering i dagliglivet ble målt som evnen til å utføre grunnleggende og mer avanserte praktiske dagligdagse gjøremål (Activities of daily living, ADL) uten behov fra assistanse fra andre. Dette er aktiviteter som å bevege seg rundt i egen bolig, gå på toalettet, vaske seg, kle seg, utføre lett husarbeid, betale regninger, ta medisiner og handle. Sammenholdt med nasjonale dødelighetsdata ble antall år med og uten behov for assistanse, beregnet ved hjelp av Sullivans metode.

I forskningsprosjektet «Friske leveår» har forskere ved FHI samarbeidet med forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og UiT Norges arktiske universitet.