Egen sykehjemsavdeling for rus- og psykiatri - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Asker kommune går nye veier Egen sykehjemsavdeling for rus- og psykiatri

Eldre med rus- og psykiatrilidelse finner seg ikke alltid til rette på ordinære sykehjem. Sykehjemmene er heller ikke rustet for å møte beboere med slike utfordringer. Behovet er stort.

– I dag er det nesten kø for å få plass hos oss, sier Anne Karine Lindaas, leder for rus- og psykiatriavdelingen ved Nesbru bo- og omsorgssenter i Asker.

Asker kommune var tidlig ute med å se at det fantes innbyggere med behov utover det de kunne få dekket på et ordinært sykehjem. Et kartleggingsarbeid ble innledet i 2012. 

– Vi ønsket å finne ut hvem disse personene var, og hva de trengte. Flere kommunale virksomheter deltok. Eldre med sammensatt sykehistorie innen somatikk, rus og psykiatri ble identifisert. De var i behov av heldøgns sykehjemstjenester, forteller Anne Karine Lindaas. 

Rita Marit Sletteng Andersen (t.v.), Anne Karine Lindaas (t.v.) og Hanne Gunnestad forteller i denne videoen om det unike sykehjemstilbudet til personer med rus- og psykiatrilidelser.

Rus, psykiatri og somatisk sykdom

Arbeidet med å etablere et egnet tilbud til pasientgruppen ble satt i gang, og høsten 2017 kunne avdeling 1 for alderspsykiatri og rus ved Nesbru bo- og omsorgssenter åpne dørene, med åtte langtidsplasser og åtte observasjonsplasser. Avdelingen har egen inngang og et eget uteområde med sitteplasser og mulighet for grilling og uteaktiviteter.

Anne Karine Lindaas, leder for rus- og psykiatriavdelingen ved Nesbru bo- og omsorgssenter.

Behovet for et slikt sykehjemstilbud har senere økt. 

– Nå er det nærmest kø for å få plass ved avdelingene, og vi erfarer at behovet for observasjonsopphold er økende. Dette er opphold hvor beboere observeres, kartlegges med godkjente kartleggingsverktøy og man sammen planlegger et videre tjenestetilbud i kommunen, sier Anne Karine.

Hvem er beboerne?

– Alle våre beboere har en psykisk lidelse i bunnen, ruslidelse eller begge deler. Flertallet har slitt med disse utfordringene store deler av  livet. Underveis har det også kommet til somatisk sykdom. Enkelte kommer hjemmefra, med få tjenester i hjemmet, mens andre har bodd i omsorgsboliger for psykisk helse eller rus. De som trenger et observasjonsopphold kommer ofte direkte fra spesialisthelsetjenesten eller andre kommunale tjenestetilbud forteller fagkoordinator Hanne Gunnestad. 

Ved avdelingen arbeides det med andre helseutfordringer enn de man ser i ordinære sykehjemsavdelinger. Både innen rus, psykiatri og somatikk. 

– Dette krever en tverrfaglig tilnærming. Hvilke utfordringer finnes, hva er prøvd og hva kan eller bør vi prøve? Det utarbeides individuelle tiltaksplaner for alle beboerne, forteller Hanne Gunnestad. 

Fagkoordinatoren samarbeide gjerne med flere:

– At de som arbeider med psykisk helse i kommunen kom for å veilede oss, var for eksempel veldig fint. Det er alltid nyttig å få synspunkter fra andre som ikke jobber i samme virksomhet, eller på samme avdeling. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten er også viktig

Behov for kompetent personale

Kunnskap og kompetanse er alfa og omega for de som skal arbeide på avdelingen for rus og psykiatri. 

– Vi skal bistå med å vedlikeholde eller videreutvikle ressursene til særlig sårbare beboere. Det handler ikke bare om å klare å spise, men om hvordan du mestrer å møte verden. Personalet må derfor ha kompetanse i psykiatri, somatikk, saksbehandlingsverktøy og kunne samhandle med spesialisthelsetjeneste, sier Hanne. 

Ved avdelingen er det i dag ansatt fire sykepleiere med videreutdanning og fire helsefagarbeidere med videreutdanning. Andre ansatte har også sagt seg interessert i økt kompetanse. 

– Etter drøye fire års drift; Hva synes beboerne om tilbudet? Og hva sier deres pårørende?

– Vi opplever at beboerne trives. Vi inviterer vi tilbeboerråd hver annen måned, der er det mulig å ta opp ting, både gode og dårlige. Tilbakemeldingen er stort sett positive. Enkelte sier etter flere korttidsopphold at de ønsker å komme tilbake. De opplever å få god mat, trygghet og møter et relativt stabilt personale. Men koronasituasjonen har vært tøff, både for beboerne våre og de som jobber her, sier Anne Karine Lindaas. 

Det handler ikke bare om å klare å spise, men om hvordan du mestrer å møte verden …

Hanne Gunnestad

Holder døra åpen for beboerne

Til de daglige rutinene hører et morgenmøte klokka ti. Der får beboerne informasjon om hvem som er på jobb, hva det er til middag og annet som kan være aktuelt. Møtene avsluttes med en kviss. 

Bildet viser rådgiver Rita Marit Sletteng
Rådgiver Rita Marit Sletteng Andersen. Foto: Bente Wallander

– Jeg holder selv døra åpen for beboerne, ogsnakker gjerne med dem om ting de ønsker å snakke med avdelingsleder om. Å ha en allianse og relasjon har vist seg nyttig i noen saker. Vi erfarer også at de pårørende senker guarden og klarer å slappe av. De er trygge når en av deres er her hos oss, enten det er på et observasjonsopphold eller en langtidsplass. Noen har engasjerte pårørende, andre har ikke det, sier avdelingslederen.

– Tror dere at det er behov for tilsvarende tilbud flere steder?

– Når vi ser tilbudet som denne avdelingen har, de gode resultatene de får og den etterspørselen den har., så tenker jeg at ja, dette må det være behov for flere steder. Det kan godt være at noen har noe tilsvarende, men akkurat denne type avdeling tenker jeg at det er behov for, sier Rita Marit Sletteng Andersen, rådgiver Heldøgns omsorg 1, Asker kommune, som sammen med avdelingsleder Anne Karine Lindaas vært tett på planlegging og utvikling av avdelingen.

Trives på avdelingen

Tone Elisabeth Eng var bare ni år gammel da hun begynte å jobbe med blomster.

Gjennom åra har hun arbeidet ved flere gartnerier og blomsterutsalg.

I dag er det først og fremst hennes egne planter som nyter godt av Tones kyndige stell. På rommet har hun nærmest en mini-plantasje.

– Jeg har hørt at du påtar deg litt gartneransvar utover den også?

– Ja, om sommeren har jeg vært med på planlegging og stell av et par bed utenfor her. Og da ei jente på avdelingen døde i fjor fikk jeg i oppdrag å lage en krans. Men jeg har noe som heter artrose (slitasjegikt), så det var ikke så lett å binde lenger. Men jeg prøver å hjelpe til så godt jeg kan, sier Tone Elisabeth.

Hun trives på avdelingen.

– Stort sett, men alle dager er ikke like enkle. Jeg savner også kontakten med datteren min og den flotte hunden hennes. Men nå skal jeg snart ut for å ta meg en velfortjent røyk. Det blir fint!

Les mer om psykiske lidelser og plager hos eldre.

Bildet viser kommuneoverlege Meera Grepp
– Personer med rus- og / eller psykiatriutfordringer har like stor rett til behandling på sykehjemsnivå som andre, understreker kommuneoverlege Meera Grepp i Asker kommune. Foto: Privat. 

– En tjeneste vi manglet

Kommuneoverlegene i Asker var med på å planlegge avdelingen for rus og alderspsykiatri.

– Vi så at dette var en tjeneste vi manglet i kommunen. Det handlet om somatisk pleieoppfølging, men også de kommunale rustjenestene, som ikke er innrettet med pleie på sykehjemsnivå, sier kommuneoverlege Meera Grepp.

Hun understreker at kommunens avdeling for psykisk helse og rus har utmerkede tjenester, også på døgnbasis. 

– Men på Nesbru bo- og omsorgssenter får beboere med et mere omfattende pleiebehov, samtidig som de har en aktiv psykisk helse- eller ruslidelse, bedre oppfølging. Her kan behandling og oppfølging skreddersys i større grad enn i en bolig hvor man ikke har mulighetene til å følge opp behov for hjelp med for eksempel personlig hygiene eller tilrettelegging av måltider: Det å få dekket disse basale behovene når man ikke lenger har den funksjonen selv, er svært viktig. 

– Verdighet og det sosiale kan man også ivareta i en omsorgsbolig, men noen ganger er det pleiemessige behovet så sterkt at en omsorgsbolig med hjemmesykepleie ikke er tilstrekkelig.

Retten til behandling og hjelp

Meera Grepp er opptatt av at personer med rus- og / eller psykiatriutfordringer har like stor rett til behandling på sykehjemsnivå som andre. 

– Når man kommer i en situasjon med funksjonsfall som tilsier at man trenger et høyere omsorgsnivå, så har man rett til det. 

Noen utfordringer kan det by på å skulle gi et slikt tilbud.

– Enten det er snakk om beboere med psykiske helseutfordringer eller rusproblemer, må personalet ha rett kompetanse for å kunne gi gode nok tjenester. Det er dét som gjør at man trenger en avdeling som kan håndtere begge deler. Som både kan håndtere forverring av psykisk sykdom og rusatferd – og samtidig yte den nødvendige pleie. 

– Det mest krevende for oss er kanskje hvis pasienten fortsatt har en aktiv rusutfordring. Den omsorgen som tilbys på sykehjemsnivå lar seg ikke så lett kombinere med å jobbe med noen som er i aktiv rus. Man må ha en annen tilnærming. Men en sykehjemsavdeling som dette kan også sette noen rammer for beboerne. Jeg tror selv det er klokt å unngå et høyt nivå av aktiv rus. Men om man i en periode er i en fase med omsorgsbehov på sykehjemsnivå, så kan det likevel hende at man senere kan skrives ut til en omsorgsbolig. Dette må vi jobbe med hele tiden, det må være kontinuerlig oppfølging og vurdering. Også de som er i aktiv rus har rett på nødvendige tjenester, understreker kommuneoverlege Meera Grepp. 

Ønsker seg bedre samhandling

Bildet viser fagkoordinator Hanne Gunnestad
Fagkoordinator Hanne Gunnestad. Foto: Bente Wallander

– Med avdelingen går Asker kommune opp nye faglige stier på tvers av kommune- og spesialisthelsetjenesten. Hvordan er samarbeidet?

– Mange beboere kommer til oss direkte fra spesialisthelsetjenesten. Det er viktig for oss å være med i planleggingen, både av selve flytteprosessen og i vurderingen av om det er riktig at de kommer hit til oss. Det oppleves til tider utfordrende å få veiledning eller å få en en «second opinion». Dette begrunnes ofte i at pasienten allerede er utredet. Men mye  kan jo ha skjedd i ettertid. Vi skal heller ikke prøve og feile for mye med våre beboere. Det er viktig å vite noe om hvilke rammer som er kloke, hvis det er prøvd før. Hadde det vært et alternativ hvis noen ved DPS hadde oppfølgingsansvar, undrer Hanne Gunnestad.

–  Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor kommunen. Kommunene har også en veiledningsplikt ovenfor spesialisthelsetjenesten. Når det  er særlig utfordrende tilstander, hos noen få personer som ikke får gode nok tjenester andre steder, så er det viktig med et samarbeid også med spesialisthelsetjenesten. Ofte har vi parallelle løp. Personer som er innlagt hos oss kan ha korte opphold i spesialisthelsetjenesten, sier Meera Grepp. 

Hun synes at alderspsykiatrien i større grad burde være oppsøkende og ambulerende, med muligheter for innleggelse ved særlige problemstillinger som man ikke klarer å utrede i kommunen. 

– Vi opplever jo innimellom at vi ikke kommer i mål med de tiltakene vi har iverksatt. At vi ikke klarer å sette fingeren på hva som er veien videre. Da trenger vi råd fra spesialistene. Enten ved at de kommer ut til oss, eller ved at de tar inn en pasient som trenger å observeres over tid. Det må være tilstrekkelig ressurser på DPS eller alderspsykiatrisk avdeling til å bidra slik at vi kan ha et godt tilbud til disse pasientene, og slik at de ikke trenger innleggelse på sykehuset.

Avlaster sykehus og spesialisthelsetjenesten

– Her burde man kanskje løfte diskusjonen opp et nivå, fortsetter Meera: 

– Hvordan kan man samarbeide med en spesialavdeling som vår? Jeg føler meg overbevist om at vi avlaster innleggelse på sykehus ved å ha et slikt tilbud i Asker. Vi har en spesialavdeling med økt kompetanse, akkurat som man har en demensavdeling med økt kompetanse. Ved et godt samarbeid kan vi  unngå unødige innleggelser.

Men jeg kommer ikke utenom at det er enklere for kommunen å stå i vanskelige situasjoner når man vet at man har fått tilstrekkelig veiledning fra spesialisthelsetjenesten. 

Jeg føler meg overbevist om at vi avlaster innleggelse på sykehus ved å ha et slikt tilbud i Asker

Meera Grepp, kommuneoverlege

– Anbefaler du andre kommuner å opprette et liknende tilbud? 

Ja, jeg tror at dette er en gruppe som faller mellom ulike stoler. Man kan organisere tjenesten på ulike måter, men det er viktig å sikre seg personale med kompetanse bådepå psykisk helse, rus, somatisk helse og funksjonsfall.  

Viktig i planleggingen er det også å tenke på selve bygningsmassen. Fordelen når andre har gjort det før er erfaringer med hvordan avdelingen bygningsmessig fungerer i forhold til målgruppen. Noen beboere trenger mindre områder å håndtere. Litt som ved forsterkede demensavdelinger. Noen trenger mindre stimuli, andre trenger mere. Det må man ta hensyn til når man planlegger. Veier inn og ut av avdelingen, for eksempel. Bygningen må kort sagt være egnet!