Dronningen av demens – i Danmark

Takknemligheten som personer med demens og deres pårørende følte over å bli sett og hørt vekket Gunhild Waldemars medisinske engasjement. Hun drømte om å etablere en hukommelsesklinikk i København. I dag leder hun Nationalt Videnscenter for Demens.

Navn: Gunhild Waldemar

Alder: 59 år

Familie: Gift. Tre voksne barn og to barnebarn

Stilling: Professor, overlege, dr.med. Leder av Nationalt Videnscenter for Demens, Danmark

Bosted: Hellerup, utenfor København

Gunhild Waldemar vokste opp på en bondegård med dyr rett ved Billund, et sted nordmenn flest forbinder med Legoland.

– Det var et område med et rikt foreningsliv og hvor de fleste bodde på landet i meget naturskjønne omgivelser. Et riktig godt sted å vokse opp, sier hun.

Grunnlaget for sitt vitenskapelige engasjement la hun i mere urbane omgivelser. Mens Gunhild gikk på gymnaset i Grindsted, reiste hun ett år til USA som utvekslingsstudent.

– Jeg bodde hos en vertsfamilie rett utenfor New York, der jeg gikk på High School. I ettertid ser jeg dette som ett av de viktigste årene i mitt liv. Jeg kom til et mere kulturelt samfunn og møtte visjonære mennesker, med store ambisjoner for sine liv. Takket være dette ble også jeg inspirert til å søke akademisk utdanning, forteller hun.

Som sagt, så gjort. Etter endt gymnas reiste Gunhild i 1977 til København for å studere medisin. Hun var ferdig lege i 1985.

Nationalt Videnscenter for Demens har siden etableringen i 2007 blitt godt kjent over hele Danmark

Senteret fikk nylig ansvaret for vesentlige deler av landets første demenshandlingsplan. Nationalt Videnscenter for Demens ble en realitet på Den Internasjonale Alzheimerdagen, den 21. september i 2007. Senterets visjon er todelt: Et lengre liv uten demens og Et bedre liv med demens. Siden oppstart har de arbeidet med forskning, utdannelse og formidling av viten om demens til fagfolk på alle nivåer og på tvers av sektorer i hele Danmark.

Senteret har ansvaret for å styrke og koordinere forskning som kan bidra til å utvikle helsefaglige behandlings- og pleietilbud for personer med demens. Det skal også sikre regioner og kommuner en fast forankret kunnskapsspredning og -formidling. 

Etter å ha jobbet på treårsbasis siden 2007, får de nå en fast bevilgning over statsbudsjettet på åtte millioner danske kroner.

Dansk demensplan

Danmark fikk sin nasjonale demenshandlingsplan i januar 2017; Et trygt og værdigt liv med demens. At planen ble lansert på Christiansborg slott, kan oppfattes som et tegn på hvor viktig politikerne anser innsatsen på demensområdet for å være. Til stede på «Borgen» var da også flere framtredende politikere, blant dem sunnhetsminister Ellen Trane Nørby, og eldreminister Thyra Frank, sistnevnte kjent som grunnlegger av Lotte-sykehjemmet.

Spesialisering og doktorgrad – samtidig 

Den unge legens trang til å skaffe seg ytterligere kunnskap var fortsatt sterk. På nittitallet innledet Gunhild Waldemar sin spesialisering i nevrologi. Underveis tok hun også en doktorgrad. Etter tre års forskning disputerte hun i 1996  over  temaet  Funksjonell  avbildning av hjernen med SPECT i normal aldring og demens: Metodiske, patofysikalske, og diagnostiske aspekter (1).

– SPECT-scanning var så nytt den gang, jeg var så fascinert av alle mulighetene det ga, og ønsket å se om den også kunne brukes til noe helt annet, forteller hun.

Gjennom arbeidet sitt møtte hun mange pasienter med demens og deres familier.

– Jeg var fortsatt helt grønn på fagområdet, men de var enormt takknemlige for å bli intervjuet, og for den oppmerksomheten jeg ga dem. Endelig var det noen som så dem og deres behov. Det var på den tiden nesten ingen som interesserte seg for pasienter med demens, til tross for at de hadde en meget alvorlig sykdom. Det var som å begi seg ut på en ekspedisjon i et stort uoppdaget land. At jeg samtidig spesialiserte meg i nevrologi bidro selvfølgelig til min stadig større interesse for feltet.

Gunhilds drøm om å få opprette en egen klinikk for personer med demens ble realisert allerede i 1995. Hukommelsesklinikken i København er i dag en stor, tverrfaglig spesialenhet forankret i Nationalt Videnscenter for Demens, ved det danske Rikshospitalets nevrologiske klinikk. Klinikken, som nylig ble fusjonert med Hukommelsesklinikken på Rikshospitalets avdeling i Glostrup, er foreløpig lokalisert på to ulike steder, men snart åpnes enda en satelittklinikk på Bornholm.

– Her tilbys utredning, behandling og oppfølging av pasienter med hukommelsesforstyrrelser, demenssykdommer og arvelige hjernesykdommer, forteller Gunhild.

Et godt øye til Norge

Ferdig med sin doktorgrad søkte Gunhild økonomisk støtte til ytterligere forskning i tilknytning til det kliniske arbeidet ved Hukommelsesklinikken.

Hun hadde fått god kontakt med de norske og svenske fagmiljøene.

– Nå ønsket vi å dele erfaringer og forskningsresultater med fagfolk fra det øvrige Danmark. Med inspirasjon fra Norge ønsket vi velkommen til de første Demensdagene i København i 1999, minnes hun.

Arrangementet har blitt en årviss suksess.

– Vi startet med 250 deltakere. Året etter steg antallet til 350. Nå samler vi rundt 1 000 deltakere i Tivoli kongressenter hvert år. Med 20–30 bemannede stands er det hele blitt meget stort.

Det danske fagmiljøet fikk etter hvert et særlig godt forhold til Norge.

– Vi startet i 2003 en større dansk multisenterundersøkelse av effekten av tidlig psykososial innsats til nydiagnostiserte pasienter med demens og deres pårørende (DAISY), som fikk stor oppmerksomhet, og som blant annet resulterte i en rådgivningsguide. Etter hvert ble vår ekspertise kjent i hele landet, og mange fagpersoner søkte råd og samarbeid med oss, samtidig som DemensDagene vokste.

– Professor Knut Engedal besøkte oss blant annet flere ganger for å fortelle hvordan man drev arbeidet i Norge. Etter en del politisk kontakt besluttet det daværende Sundhedsministeriet i 2007 at det skulle være en nasjonal oppgave å drifte et Nationalt Videnscenter for Demens. I begynnelsen ble vedtaket forlenget med tre år av gangen, men fra og med 2017 er det en permanent del av budsjettene i Finansloven, forteller Gunhild.

Fritid – hva er det?

– Etter å ha nådd en slik milepæl kan du kanskje lene deg litt tilbake for å hvile på dine laurbær? Hva gjør du når du ikke er på arbeidet?

– Det blir ikke mye fritid, medgir Gunhild, som alltid har arbeidet veldig mye.

– Fritid og jobb har hatt lett for å smelte sammen. Jeg liker å lese, og forsøker å trene jevnlig, men tida blir som oftest knapp.

Gunhild er, i tillegg til sin fulle faste stilling som leder av vitensenteret, styremedlem i Lundbeckfonden, som hvert år deler ut ut store summer til forskning. Men når hun har anledning til det, liker hun å reise:

– Helst sammen med familien. Mannen min og jeg har til sammen tre voksne barn og to barnebarn, som vi forsøker å være sammen med så ofte det lar seg gjøre.

Referanser

Waldemar G. Functional brain imaging with SPECT in normal aging and dementia: Methodo- logical, pathophysical, and diagnostic aspects. Copenhagen: Department of Neurology, Rigs- hospitalet, 1996.