Digital kildekritikk - praksisperiode - Nasjonalt senter for aldring og helse

Digital kildekritikk – praksisperiode

Artikkel om digital kildekritikk skrevet av praksisstudent Abdul Majid Mahamoud Ismail.

Digital praksis – Biblioteket ved Aldring og helse

Biblioteket ved Aldring og helse har to studenter ved OsloMet, bibliotek- og informasjonsvitenskap i digital praksis. Les mer om praksisperioden og de to studentene er. Denne artikkelen er skrevet av Abdul Majid Mahamoud Ismail.

Digital kildekritikk

Kildekritikk handler om å sette spørsmålstegn til kilden og kildematerialet. Man må spørre seg selv om forfatteren er troverdig, har kilden brukt egne referanser, er kilden fortsatt aktuell på dette tidspunktet, om kilden har vitenskapelig kvalitet og om kilden er primærkilde eller sekundærkilde. Kildekompasset (2022) er en god nettside å vise til hvordan man refererer og hjelper til med kildebruk. NDLA’s kildekritikk laget av Overland (2020) er en annen nettside som hjelper til med kildebruk.

Når man skal gjøre digital kildekritikk er det heller ikke noe veldig forskjellige fra punktene nevnt ovenfor, i tillegg bør du gjøre som følger:

  • Være kritisk
  • Finne opprinnelsen
  • Har de nevnt sine kilder
  • Hvor troverdig er kildene
  • Kontekst
  • Kvalitetssikra innhold
  • Faktasjekk, søk rundt temaet
  • Se på url ‘en og navnet på nettstedet

I den tiden vi lever i er det ofte vi møter på falske nyheter, her kommer den digitale kildekritikken godt i bruk. Falske nyheter handler om å gi feil informasjon i media, som oftest innenfor politikk og propaganda. Bente Kalsnes er forsker innenfor media og kommunikasjon og har skrevet masse om dette temaet og boken hennes Falske nyheter av Kalsnes (2019) går i dybden innenfor dette. Vi var heldige i praksisperioden som fikk delta i en presentasjon av Bente Kalsnes der hun snakket om kildekritikk, falske nyheter, desinformasjon og feilinformasjon. (Kalsnes, 2022)

Mann praksisstudent
Abdul Majid Mahamoud Ismail

Akademiske besvarelser på oppgaver eller lignende vil som ofte ha krav til kilder, og når du prøver å begrunne din besvarelse er det mye lettere å gjøre dette med en kilde som er en vitenskapelig artikkel. Vitenskapelige eller akademiske publiseringer er utgivelser av vitenskapelige resultater.

Hvis man skal søke etter kvalitetssikra innhold så bør man bruke boolske operatorer, dette hjelper til med å avgrense eller presisere søkene i dybden. Det andre er å vite hvor man burde søke, og i praksisperioden har jeg blitt vist frem til mange nettsider som hjelper til med å søke objektivt uten noen form for propaganda, eller annonser som er relevant til temaene jeg er ute etter. De nettsidene jeg foretrekker er universitetene sine biblioteker generelt, innenfor helse så har jeg brukt for det meste helsedirektoratet og helsebiblioteket. Disse nettsidene har gode filtre som gjør det lettere med søking.

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter : løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (1. utg.). Cappelen Damm akademisk.

Kalsnes, B. (2022, 09.03). [Webinar]. Falske nyheter, Teamsmøte. https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/fylkesbibliotek/

Kildekompasset. (2022). Kildekritikk. Hentet 30.mars 2022 fra https://kildekompasset.no/kildekritikk/#faq-1

Overland, J.-A. (2020, 31. mars). Kildekritikk. https://ndla.no/subject:1:54b1727c-2d91-4512-901c-8434e13339b4/topic:1:5c9abc7f-3b70-42d0-9362-2b4a7fe426a0/resource:1:169774/2285