Ny side lansert: Demensvennlig sykehus – hva er det?

– Bedre ivaretakelse av akuttpasienter med kognitiv svikt handler ikke om å implementere én ny rutine. Det er summen av alle de små tingene vi gjør, som kan bidra til et demensvennlig sykehus, sier overlege Marte Mellingsæter.

Aldring og helse har publisert fagsiden Kognitiv svikt og demens på sykehus.

I den anledning har vi intervjuet overlege Marte Mellingsæter, som er avdelingsleder ved geriatrisk avdeling, Akershus Universitetssykehus (Ahus).

Ahus deltok sammen med tre andre sykehus i prosjektet Demensvennlig sykehus – støttet pasientforløp for pasienter med kognitiv svikt, demens og delirium: Akershus Universitetssykehus (Ahus), Diakonhjemmet, Haraldsplass og Lovisenberg. Bakgrunnen for prosjektet var at mange pasienter med kognitiv svikt og demens får en ytterligere forverring av den kognitive svikten under eller etter et sykehusopphold. 

– Vi vet for eksempel at eldre har en høy risiko for å utvikle forvirring (delirium) i forbindelse med sykehusbehandling. Tilstanden er forbundet med økt risiko for demens, funksjonstap og død. Likevel overses tilstanden ofte hos eldre pasienter, sier avdelingsleder ved geriatrisk avdeling, Akershus Universitetssykehus (Ahus), overlege Marte Mellingsæter. 

– Det viktigste som kom ut av det fra vår side, var derfor et lynkurs om delirium og kognitiv svikt. Vi er stolte av at det brukes bredt rundt om i hele landet, både i sykehus og i kommunehelsetjenesten. Kurset har også ført til en mye større interesse for temaet her på sykehuset. Alle ansatte vil jo komme i kontakt med dette en eller annen gang. 

Ta lynkurset Delirium og kognitiv svikt ved Kompetansebroen.

Screener for delirium og kognitiv svikt

På Ahus bidro deltakelsen i prosjektet til økt oppmerksomhet om hvordan man bør ivareta eldre pasienter med kognitiv svikt og delirium. Men Mellingsæter, som i 2023 ble hedret med prisen Akershus-legen for sin innsats for geriatrisk medisin og samhandling i helsetjenesten, anser seg på ingen måte som ferdig med temaet.

– Det er alle de små tingene vi gjør i hverdagen, som bidrar til økt demensvennlighet.  Hvis alle fortsetter å gjøre litt bedre, er vi allerede langt på vei. 

Som eksempel, nevner hun at man på Ahus nå anbefaler å screene alle pasienter i alderen 75+ for kognitiv svikt ved innleggelse. 

– Vi kunne valgt 65, slik man gjør i for eksempel aldersforskning, men jeg føler at det er et gammelt tall. Hvis vi tenker geriatri fra fylte 75, støter vi også litt færre. Noen reagerer negativt på en slik undersøkelse, men hvis vi gjør det taktfullt og besvarer pasientens spørsmål på en god måte, oppnår vi større aksept. 

Økende interesse

Mellingsæter merker at interessen for temaet øker, også blant de ansatte på andre avdelinger. 

– – Jeg tror at de elektroniske pasientsikkerhetstavlene som innføres her på Ahus nå  understøtter denne utviklingen. Hver pasient på avdelingen har sin linje på en tavle, og feltet for screening med 4AT står markert som ikke utført, frem til det er gjort. Hvis det avdekkes en risiko, for delirium eller kognitiv svikt/demens, må man iverksette og dokumentere tiltak. Helsepersonell blir påminnet å finne tiltak, og det i seg selv er jeg sikker på at øker kompetansen. Å få dette inn på tavleneer veldig bra. Hittil i år har 29 prosent av alle pasienter på Ahus i alderen 75+ blitt screenet med verktøyet 4AT.

Kan komplisere alt annet

Overlegen på geriatrisk avdeling holder selv temaet varmt.

– Jeg har snakket om kognitiv svikt og delirium under fellesundervisninger for nye leger og for sykepleiere og helsefagarbeidere på deres fagdager. Godt opplyste pleiere gjenkjenner utfordringene jeg snakker om, og kommunikasjonen vitner om en økende innsikt og forståelse. Det gjør godt.

Kort liggetid og stor turn-over blant sykepleiere, er en utfordring på mange sykehusavdelinger en utfordring. Det må jobbes kontinuerlig for å vedlikeholde kompetansen. 

– På et sykehus skal man være oppmerksom på så mange ting. Det er derfor viktig å få folk til å forstå at delirium og demens kan komplisere alt annet vi driver med. Hvis pasienten er grunnleggende redd på grunn av delirium og den ansatte også er redd for slike pasienter, da vil de forsterke hverandre negativt. Vi må derfor skape en kultur som gjør de fleste bedre, og til en felles holdning som sier: «Dette takler vi».

Flere prosjekter på gang

Det neste tiltaket Marte Mellingsæter håper å få til på geriatrisk avdeling, har med lokalene å gjøre. 

– Vi vil gjøre dem bedre egnet til pasienter med kognitiv svikt. Løsningen vi jobber med innebærer at pasientene kan vandre rundt i en skjermet enhet uten å havne utenfor avdelingen og sykehuset, og jeg tror at vi skal få det til. Dette er et inspirerende tiltak for alle som jobber med disse pasientene. 

– I tillegg arbeider vi med et  e-læringskurs med Peter Bekkhus Wetterberg, som er overlege på Hukommelsesklinikken på OUS, Ullevål,  om hvordan kommunisere med personer med kognitiv svikt og demens. Det er fortsatt mye ugjort, og det er behov for å sette opplæringen  enda mer i system.. Bedre kunnskap vil forebygge negativ stemning rundt eldre pasienter med kognitiv svikt.

– Min drøm er at alt helsepersonell  som jobber med eldre skal få opplæring om disse temaene. Med opplæringen må vi stimulere folks følelser i stedet for å tilby dem side etter side med tekst. Kurs med innslag av film, mener jeg kan dekke dette og det er en mulighet til å nå mange med et viktig budskap.