Kognitiv stimuleringsterapi kan gjøre en forskjell for personer med demens

Fordi vi lever lengre og det blir flere eldre i årene fremover, vil stadig flere også oppleve å leve med demens. Mange spør seg derfor om det er noe man kan gjøre for å bremse sykdomutviklingen. Forskning viser at hjernetrim kan gjøre en positiv forskjell. Det er fortsatt ledige plasser på kurset Kognitiv stimuleringsterapi i høst.

– Systematisk stimulering av hjernen i en sosial setting har vist seg å ha positiv effekt på hukommelse, sosiale evner og livskvalitet for personer med mild og moderat demens, sier fagkonsulent Rita Weum og forsker Torhild Holthe, og oppfordrer helsepersonell til å lære seg metoden Kognitiv stimuleringsterapi (KST).

De engasjerte fagfolkene fra Nasjonalt senter for aldring og helse forteller at det i høst skal arrangeres to kurs for ansatte som arbeider med personer med demens.

– Et i Ålesund den 3. oktober og et i Oslo, den 17. oktober. Etter å ha tatt et slikt kurs kan du bli gruppeleder i hjernetrimprogrammet Kognitiv stimuleringsterapi (KST).

Meld deg på kurs om KST her.   

Ved mild og moderat demens

– Fysisk trening anbefales gjerne som forebyggende behandling. Systematisk hjernetrening som kognitiv stimuleringsterapi er mindre kjent. Men forskning fra Storbritannia viser at denne behandlingsmetoden har positiv effekt på kognisjon (hjernens evne til å motta og bearbeide informasjon), sosiale ferdigheter og livskvalitet, sier Rita Weum. 

Sammen med kollega Torhild Holthe oppfordrer hun nå alle landets kommuner til å etablere tilbud om KST på sine dagaktivitetssentre.

– Eventuelt også på andre arenaer, som forebyggende behandlingstiltak for personer med mild og moderat demens. 

Meningsfylt aktivitet

– Vi lever i et samfunn som legger vekt på at alle må ta ansvar for egen helse, og da er trening av kroppen og hjernen er viktig, sier Torhild Holthe, og fortsetter: 

– KST er én mulighet for personer med demens til å trene hjernen. Metoden er skreddersydd for å tilby meningsfulle aktiviteter i en sosial kontekst som skaper engasjement og glede for personer med demens. 

– KST består av tidsavgrensede sesjoner med aktiviteter som stimulerer ulike kognitive funksjoner som språk, tallforståelse og problemløsning. Eksempler på aktiviteter er ordleker, talloppgaver, kategorisering av gjenstander og samtaler om dagsaktuelle temaer. Hensikten er å oppmuntre personen med demens til å utføre aktiviteter som stimulerer hjernen.

Positive tilbakemeldinger

– Ansatte i helsetjenesten som har drevet KST-grupper er svært positive til metoden. De forteller om gruppedeltakere som kan være skeptiske i starten, men som etter hvert utvikler en følelse av tilhørighet og fellesskap med de andre i gruppa, forteller Rita Weum. 

Latter, glede, mestring og engasjement er ord som blir nevnt.

– For mange personer med demens blir dette en arena der de kan trene på ulike kognitive utfordringer. Gruppeledere beskriver at de gleder seg til å gå på jobb fordi de opplever KST som meningsfullt for deltakerne og at tilbudet gjør en forskjell. De ser at deltakerne får bedre språk, blir tryggere og er mer engasjert. Tilbakemeldinger fra pårørende viser at de også opplever tilbudet som positivt. 

Latter, glede, mestring og engasjement er ord som blir nevnt.

Helsearbeidere som har drevet KST-grupper

– Vi oppfordrer derfor innbyggere til å etterspørre KST, og helsetjenesten til å etablere KST som et behandlingstilbud for personer med mild og moderat demens.  Ta kontakt med Nasjonalt senter for aldring og helse for å få vite mer om KST og hvordan helsepersonell kan få opplæring, avslutter Rita Weum og Torhild Holthe.