Vi ser at du bruker nettleseren Internet Explorer

Dette nettstedet er ikke tilpasset denne eldre nettleseren, som ikke har støtte for nyere funksjonalitet. Din opplevelse av aldringoghelse.no vil derfor bli forringet.

Vi anbefaler at du benytter en annen, moderne og oppdatert nettleser som for eksempel Google Crome, Mozilla Firefox eller Microsoft Edge.

Har du ikke mulighet til å bruke en annen nettleser kan du gå videre til våre mest besøkte sider ved hjelp av lenkene under:

Jeg forstår at min opplevelse av aldringoghelse.no ikke vil være optimal, men vil likevel fortsette å bruke Internet Explorer.

par ser utover havet.jpeg

Å leve med demens

Lær å leve med nye utfordringer

Verktøy for helsepersonell

Hvordan blir livet med demens? Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Det eneste som er sikkert, er at diagnosen vil endre hverdagen og livet – både for den det gjelder, og omgivelsene. Det kan være lurt å ta tak i egen situasjon, og forberede seg på de endringene som kommer.

Lev-sunt-og-aktivt.png

Lev sunt og aktivt

Et sunt kosthold og fysisk aktivitet er viktig, det kan gjøre dagene med demens så gode som mulig. Bruk både hodet og kroppen din, og vær sosial. Du er den samme personen som før, og kan ha en god hverdag med sykdom – med mange lyspunkter.

Arbeid-og-demens.png

Arbeid og demens

For noen kan det å fortsette i arbeid og holde kontakten med kolleger være til stor hjelp, spesielt rett etter å ha fått diagnosen. For andre er det godt og riktig å jobbe redusert, eller å slutte helt. Sjekk Arbeidsmiljøloven, og snakk med arbeidsgiver, fastlege og ev. fagforening.

Førerkort.png

Førerkort

Demens vil etter hvert påvirke kjøreferdighetene til personer med demens, men det er ikke slik at en demensdiagnose automatisk gir kjørestopp. Snakk med legen om dette.

Demens-hverdagsliv-etter-diagnosen-kvinne-på-kjøkkenet

Hverdagen etter diagnosen

Å få en demensdiagnose oppleves ulikt fra person til person og de aller fleste ønsker å fortsette å leve livet som før. Vissheten om at livet vil endres for både en selv og omgivelsene kan få ulike tanker til å dukke opp, og noen får tunge dager rett etterpå. Mange vil samtidig oppleve det som en lettelse, for plutselig finnes det en forklaring på alt man har slitt med den siste tiden. Din viktigste oppgave nå er å planlegge hvordan du vil leve med diagnosen.

Les om hverdagen etter diagnosen

Hverdagen etter diagnosen

Å få en demensdiagnose oppleves ulikt fra person til person og de aller fleste ønsker å fortsette å leve livet som før. Vissheten om at livet vil endres for både en selv og omgivelsene kan få ulike tanker til å dukke opp, og noen får tunge dager rett etterpå. Mange vil samtidig oppleve det som en lettelse, for plutselig finnes det en forklaring på alt man har slitt med den siste tiden. Din viktigste oppgave nå er å planlegge hvordan du vil leve med diagnosen.

Les om hverdagen etter diagnosen

Demens-før-65-år-far-og-datter-på-tur

Demens før 65 år

Å få en demensdiagnose i ung alder innebærer særskilte utfordringer. Mange befinner seg fortsatt i arbeid, er fysisk friske og kanskje mer aktive i samfunnet enn de eldre. Flere har hjemmeboende barn. For ektefeller eller samboere som også befinner seg midt i livet, kan sykdommen få store konsekvenser. At personen med demens endrer seg, vil påvirke familiens framtidsplaner og økonomi.

Demens før 65 år

Å få en demensdiagnose i ung alder innebærer særskilte utfordringer. Mange befinner seg fortsatt i arbeid, er fysisk friske og kanskje mer aktive i samfunnet enn de eldre. Flere har hjemmeboende barn. For ektefeller eller samboere som også befinner seg midt i livet, kan sykdommen få store konsekvenser. At personen med demens endrer seg, vil påvirke familiens framtidsplaner og økonomi.

Meg i butikken: – Bare vent litt… jeg har Alzheimer, skjønner du!

Mann (68) med demens

Teknologi og hjelpemidler

Daglige gjøremål vil etter hvert bli en utfordring, men det finnes løsninger. Fjernkontroller med enklere betjening, komfyrvakt med alarm hvis kokeplata står på for lenge, klokker og kalendere som gir ekstra hjelp til å huske avtaler. Begrepene (kognitive) hjelpemidler og velferdsteknologi kan overlappe, men begge har som mål å støtte eller kompensere for kognitiv svikt slik at personen mestrer hverdagen bedre.

Les mer om teknologi og hjelpemidler

Nettsider med nyttig informasjon

hvakanhjelpe.no har samlet en fin oversikt over hjelpemidler. Her finnes alt fra enkle mobiltelefoner og treningsapper til brannsikkerhet og varsling ved fall. Hjelpemidlene er hentet fra en visningsleilighet i Oslo som heter Almas hus. Der viser de hvordan hverdagen kan gjøres enklere og tryggere for personer med kognitiv svikt eller demens, enten man bor i eget hjem eller på institusjon.

www.hvakanhjelpe.no

NAV har også en god oversikt i sin hjelpemiddeldatabase. Basen er stor, så det kan lønne seg å høre med sin egen demenskoordinator for råd.

Hjelpemiddeldatabasen

Hold hodet og kroppen i gang

Å fortsette som før er noe av det viktigste alle som har fått en demensdiagnose, kan gjøre. Den som er glad i å gå på tur, skal gå flere turer. Å spille et instrument eller synge, gå på kafé eller se en fotballkamp – alt som holder hodet og kroppen i gang, er positivt.

right-arrow-icon.svg
Bruk hjernen aktivt

Hjernetrim kan holde symptomer i sjakk

Glemsomhet er ikke bra for selvtilliten. Hvis en person med demens trekker seg tilbake fra aktiviteter og omgang med andre på grunn av dette, kan hukommelsen og andre kognitive evner bli enda dårligere. Dette kan igjen føre til økt frustrasjon og belastning, både for en selv og pårørende. For å unngå slik unødig forverring er det lurt å være sosial. Å utfordre språk, hukommelse, oppmerksomhet og problemløsende evner kan bidra i positiv retning.

Eksempler på dette kan være å lære noe helt nytt; som en annen dans, et spill som øver hukommelsen eller et fremmed språk. Det anbefales også å løse kryssord og andre bokstavutfordringer, spille billedlotto eller andre huskespill samt å løse talloppgaver (bl.a. Sudoku).

Les om hvordan bevegelsesstyrt videospill utfordrer eldre på flere nivåer

right-arrow-icon.svg
Trening og annen fysisk aktivitet

Det er mange grunner til å fortsette å være aktiv

Fysisk aktivitet og trening er en universalmedisin. Det forebygger plager, og er en viktig kilde til energi, overskudd, god helse og det å være selvhjulpen i hverdagen. I tillegg kan det være sosialt.

right-arrow-icon.svg
Delta i dagaktivitetstilbud

Aktive og meningsfulle hverdager

Alle kommuner har dagaktivitetstilbud for personer med demens. Tilbudene vil variere fra sted til sted, men de gir alle personer med demens muligheter til å møtes sosialt og utføre aktiviteter de liker å holde på med.

right-arrow-icon.svg
Bli med på aktiviteter på gård

Over hele landet finnes det gårder som har tilbud til personer med demens

Dagaktiviteter på gård kan gi dagene innhold og mening for personer med demens. Deltakerne går turer, er i aktivitet på gården og har det hyggelig sammen.

right-arrow-icon.svg
Tilbud til yngre personer med demens

Egne tilbud til dem som får diagnose før fylte 65 år

Personer som får diagnose før fylte 65 år, kan føle seg for unge til å delta i noen av tilbud til personer med demens. Derfor har kommunene ofte egne tilbud til denne gruppen. De får et annet aktivitetsnivå og mulighet til å treffe mennesker på sin egen alder. Ta kontakt med din egen kommune for å høre hva som finnes av tilbud. Mange finner alt fra treningskamerater til samtalepartnere gjennom Nasjonalforeningens aktivitetsvenn og Røde Kors' besøksvenn.

Verktøy for helsepersonell

Maler, guider, litteratur og verktøy til bruk for helse- og omsorgspersonell som arbeider med pårørende til personer med demens. Innholdet har faglig karakter.

right-arrow-icon.svg
Samtaleverktøy

Samtalehjulet –  hjelp til personsentrert samtale

Samtalehjulet er et verktøy som gjør det lettere for helse- og omsorgspersonell å føre involverende og meningsfulle samtaler med personer med demens. Fokus er på personens liv, personlige verdier, interesser og ønsker.

Samtalehjulet kan bidra til å sette samtalen i gang, holde fokus og skaffe oversikt. Verktøyet kan både brukes som utgangspunkt for å utføre helsefremmende rådgivning, pasient- og brukerrettet forebygging, og som rehabilitering overfor målgruppen. Samtalehjulet består av et hjul på en plate inndelt i fire emner med tilhørende hjelpekort.

Bestill Samtaleverktøy-demens fra vår nettbutikk

right-arrow-icon.svg
VIPS praksismodell (VPM)

Verktøy for brukermedvirkning og kommunikasjonsstøtte

VIPS praksismodell (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg både i institusjoner og hjemmetjenester. VPM involverer hele personalgruppen slik at personsentrert omsorg blir innarbeidet i de daglige rutinene. VPM sikrer brukermedvirkning ved å løfte fram og legge vekt på perspektivet til personen med demens når personen med demens ikke selv lenger er i stand til å tale egen sak. VPM gir pleierne mulighet til å bedre tolke behov og lettere hjelpe personen med demens til å få rett hjelp til rett tid. . Aldring og helse tilbyr kurs til helse- og omsorgspersonell som vil utdanne seg til kursholdere i VPM.

right-arrow-icon.svg
PORT – Persons Observation Reflection Tool

Verktøy for observasjon og kommunikasjonsstøtte

Port er et observasjonsverktøy  som skal bidra til å ivareta personverd hos personer med demens, særlig hos de som ikke lenger er i stand til å tale sin egen sak og regulere egne behov. Ved å styrke helse- og omsorgspersonells empatiske observasjonsferdigheter sikrer man at perspektivet til personen med demens blir ivaretatt.

Observasjonene skal danne grunnlag for refleksjon hos personalet og tas inn i utforming, gjennomføring og evaluering av tiltak. PORT skal være enkelt å bruke, slik at alle ansatte i pleie- og omsorgstjenesten skal kunne gjennomføre observasjonene under veiledning av en fagperson internt i virksomheten. PORT-modellen er derfor også et kommunikasjonsstøttende verktøy som tilrettelegger for en indirekte brukermedvirkning.

right-arrow-icon.svg
OBS-demens

Vurderingsskjema for planlegging av miljøbehandling

OBS-demens er et vurderingsskjema for personer med kognitiv svikt og demens. Skjemaet hjelper helsepersonell med å planlegge, sette i gang og å følge opp miljøbehandling.

OBS-demens gir et oversiktlig bilde av personens ressurser og på hvilke områder det er behov for miljøtiltak. I skjemaet kartlegges personens fungering i dagliglivet innen 22 definerte områder på gitte tidspunkt. Skjemaet fylles ut på grunnlag av observasjoner i den vanlige kontakten en har med personen, og gjøres uten at personen blir tatt med i testsituasjoner.

Last ned OBS-demens skjema

right-arrow-icon.svg
Hukommelsesstimulerende terapi (HST)

Program for kognitiv stimulering av personer med demens

Personer med demens som har prøvd programmet rapporterer om bedre livskvalitet, selvstendighet og hukommelse.

HST gjennomføres i grupper med to ansatte og rundt fem-åtte personer med demens. Deltakerne gjør oppgaver og aktiviteter som passer for personer med mild til moderat grad av demens. Aldring og helse tilbyr kurs til helse- og omsorgspersonell som vil utdanne seg til gruppeledere i HST.

right-arrow-icon.svg
Min livshistorie – Hvem er jeg?

Samtaleguide når hukommelsen svikter

Inspirasjon og gode råd til pårørende til personer med demens.

Dette er en samtaleguide som helse- og omsorgspersonell kan bruke i samtaler med personen med demens og eventuelt pårørende.

Samtaleguiden inneholder tre hovedtemaer: Hva liker jeg å gjøre?, Hvem er jeg? og Hvem har jeg i mitt nettverk?

Hensikten med samtalene er å bli kjent med personens livshistorie, verdier, interesser og nettverk – slik personen selv ønsker å fortelle om det. Opplysningene kan danne grunnlaget for å lage en aktivitetsplan, et minnealbum og et nettverkskart. Maler til disse verktøyene finnes sammen med samtaleguiden.

Min livshistorie – hvem er jeg. Kommer snart i vår nettbutikk

Medvirkning for personer med demens

Personer med demens har rett til å medvirke når de mottar helse- og omsorgstjenester. Denne medvirkningsretten kalles ofte for brukermedvirkning, og innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med den som mottar tilbudet. Målet er at at personer med demens skal få et godt tilbud som er tilpasset egne behov. Pårørende kan også få være til stede ved planlegging og gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, dersom personen med demens ønsker det.

Viktig å fortelle «Min livshistorie»

For å møte personer med demens og gi dem personsentrert behandling og omsorg, er det viktig å bli godt kjent med hvem de er. Det handler blant annet om å kjenne deres bakgrunn, verdier, personlighet, interesser, vaner og nettverk. Demenssykdommen vil også prege personen på ulike måter ut fra hvilken demenssykdom vedkommende har, og hvor langt den har kommet. Dette vil påvirke hvordan den som er syk opplever sin situasjon og hva hun eller han har behov for av støtte, omsorg og behandling.

Fysisk aktivitet på sykehjem

Trening er positivt for sykehjemspasienter. Det er lett å bli passiv etter å ha flyttet til sykehjem. Men regelmessig trening har vist god effekt, både på sykehjemsbeboeres fysiske helse og livskvalitet.

Les om resultatene fra Treningsstudiet EXDEM – EXercise for DEMentia

Filmer å trene til

Her er en moderne variant av den tradisjonelle «Trim for eldre» som kan utføres hjemme eller på dagsenter/sykehjem. Filmene er laget for helsepersonell, men de fungerer like godt privat. Filmene har forskjellig vanskelighetsgrad og kan brukes både individuelt og i gruppe. Øvelsene har som mål å opprettholde eller øke funksjon, styrke og balanse. Filmene er lystige og motiverende med musikk tilpasset aldersgruppen. Bevegelsene er tydelige og lette og følge. Dersom det er mulig, bør øvelsene i størst mulig grad utføres stående.

Se filmer å trene til her

Til toppen
Takk for hjelpen!
Noe gikk galt. Prøv igjen litt senere.
Sender…

Fant du det du lette etter?

0/500 tegn