Kognitiv rehabilitering tar utgangspunkt i personens egne mål, som for eksempel å ringe og lese meldinger på mobiltelefonen, bruke mikrobølgeovnen eller gå på apoteket. I rehabiliteringen legges det vekt på løsninger, og en bygger på det personen klarer eller kan klare. Forskning viser at personer med demens kan lære nye ting og de kan lære måter å kompensere for den kognitive svikten.
Helsepersonell som følger opp personer med demens kan lære seg en metode for kognitiv rehabilitering og bruke metoden i oppfølgingen. Vi kaller helsepersonell med slik opplæring for «KR-praktikere».
Individuelle behov, planer og mål
Sammen med personen identifiserer KR-praktikeren individuelle behov og lager mål for rehabiliteringen, med bruk av Bangor målsettingsintervju. Målene formuleres som SMART-mål (se infoboks). Så lages det en rehabiliteringsplan med teknikker og strategier man skal bruke for å nå målet.
KR-praktikeren besøker personen ukentlig i cirka seks uker for å følge opp og justere rehabiliteringsplanen ved behov. I tillegg jobber personen med demens med planen på egen hånd mellom besøkene, evt. med støtte fra pårørende.
Verktøy for deg som vil arbeide med kognitiv rehabilitering
Materiell om CREAT Cognitive Rehabilitation på norsk
Det viktigste materiellet for GREAT Cognitive Rehabilitation er nå oversatt til norsk. Materiellet skal bare brukes av helsepersonell som skal jobbe med kognitiv rehabilitering for personer med demens. Du finner her:
Støtteark til hjelp i arbeidet
Utviklet av britiske forskere
GREAT Cognitive Rehabilitation er en metode for kognitiv rehabilitering tilpasset personer med demens, som er utviklet av forskere ved Universitetet i Exeter, UK.
Den er testet ut i en randomisert kontrollert studie i England, og resultatene viste at de som fikk prøve rehabiliteringen i større grad enn kontrollgruppen nådde målene de hadde satt seg om å mestre ulike daglige aktiviteter bedre.
Du finner informasjon om metoden på engelsk her.
Testet i fire norske kommuner
Metoden Kognitiv rehabilitering er også testet ut i Norge, i en pilotstudie med hukommelsesteam fra fire kommuner. Metoden ble opplevd som nyttig og meningsfull, og bidro til økt mestring og selvstendighet hos personen med demens.
De fleste norske deltakerne nådde målene sine helt eller delvis. Ofte tok det litt tid før deltakerne kom noen vei, men når de hadde jobbet og øvd i noen uker, så man ofte resultater. KR-praktikerne opplevde metoden som relevant og personsentrert, men også som relativt tidkrevende.
Pårørende kan være til støtte og hjelp
Pårørende kan være til god støtte og hjelp for personen med demens i rehabiliteringsprosessen, for eksempel i å finne fram til relevante mål, å minne på og hjelpe til med å øve, og å motivere og heie underveis. Men man er ikke avhengig av hjelp fra pårørende for å bruke metoden. De norske deltakerne som ikke hadde med en pårørende nådde også målene sine helt eller delvis.
Det at personen med demens blir mer selvstendig, kan ha en positiv effekt også på pårørende og på relasjonen mellom de to.