Demens i Norden – et tema for samarbeid

Etter initiativ fra Nordisk ministerråd var representanter fra Danmark, Sverige, Finland og Norge nylig samlet i Oslo for å etablere et nytt, nordisk demensnettverk.

Nordisk demensnettverk gruppebilde 2015
På nettverksmøte: Samlet til det første møtet i det nye nordiske demensnettverket var fra v.: Frode Kibsgaard Larsen, Ragnhild Storstein Spilker, Ellen Melbye Langballe, Lasse Frantzén, Tove Buk, Harriet Finne-Soveri, Kari Midtbø Kristiansen, Gunilla Nordberg, Berit Kvalvaag Grønnestad, Kristin Mehre, Elisabeth Dahler-Larsen, Kirsten Groth Willesen, Mette Sagbakken, Guro H. Bjørkløf, og Vera Gustavsson.
Foto: Bente Wallander

Det var Nordens velfærdscenter som på oppdrag fra Nordisk Ministerråd hadde invitert representanter fra alle de nordiske land til møtet i Oslo. Danmark, Sverige, Finland og Norge var til stede med representanter fra offentlige myndigheter og kompetansemiljøer. Grønland skulle delta via videokonferanseutstyr, men tekniske problemer umuliggjorde dette. Island, Færøyene og Åland var invitert, men møtte ikke denne gang.

Innkalt til det første møtet var også representanter fra norske fagmiljøer som presenterte eksisterende nordisk samarbeid på områdene demens hos personer med innvandrerbakgrunn, utviklingshemning og demens samt velferdsteknologi og demens.

Mye kan deles

Avdelingsdirektør Kristin Mehre fra Helsedirektoratet, Avdeling omsorgstjenester, åpnet møtet. I sin velkomsttale viste hun til samarbeid som tidligere er gjennomført i de nordiske land.

– Det er på tide å ta opp igjen og formalisere vårt nordiske demenssamarbeid. De nordiske land har mye å dele på dette feltet, sa hun.

Nordens velfærdscenter har tildelt Norge formannskapsansvar i nettverkets første år.

– Rådets initiativ innebærer en viktig forankring. Det er en glede for oss å få starte dette viktige arbeidet, sa avdelingsdirektøren.

Resultatkrav

Kristin Mehre understreket at nettverket må ta hensyn til det omfattende demensarbeidet som nå foregår i EU/EØS-sammenheng.

– Mulighetene må sees i relasjon til dette. Det må legges et løp med noen endepunkter. Vi må også finne ut hvordan vi skal samarbeide på de ulike områdene, sa Mehre.

Arbeidet er tenkt organisert med én nettverksgruppe på overordnet nivå og flere undernettverk.

Koordinator Elisabeth Dahler-Larsen fra Nordens Velfærdscenter understreket premissene fra Nordisk ministerråd:

– Det overordnede nettverket skal være kompetent og ha muligheter til å forankre noe nasjonalt. Det ligger også inne et krav om produksjon. Samarbeidet skal medføre noe konkret.

Nordisk nytte

Møteleder Berit Kvalvaag Grønnestad fra Helsedirektoratet orienterte møtets deltakere om det treårige EU/EØS-programmet Joint action on dementia, som 17 land, deriblant Norge og Finland, har meldt seg på.

– Det skal utvikles et felles kunnskapsgrunnlag, og man skal komme med anbefalinger for felles tiltak og politikk på området. Deltakerne skal gjennom fire arbeidspakker samle inn og dele kunnskap, identifisere god praksis og hindringer for det, samt eventuelt teste ut tiltak. De fire pakkene er 1) Utredning og postdiagnostisk oppfølging, 2) Koordinator og forebygging av kriser, 3) Boformer med heldøgns omsorgstjenester, samt 4) Tilrettelegging av samfunn og omgivelser. Norge har fått ansvaret for å lede arbeidet med pakke 3.  

– Pårørendeaspektet går igjen i alle pakkene, opplyste Grønnestad.

Hun fulgte deretter opp Mehres ideer om hva det nordiske demenssamarbeidet skal tilføre deltakerlandene:

– I denne gruppen bør vi i første omgang primært fokusere på små områder eller grupper der hvert land har et marginalt grunnlag, og områder som ikke dekkes av annet samarbeid som for eksempel Joint Action.

Samarbeid en realitet

Prosjektkoordinator Ragnhild Storstein Spilker fra Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) fortalte om NAKMIs deltakelse i et nordisk samarbeid om migrasjon og demens.

– Den eldre delen av innvandrerbefolkningen øker i alle nordiske land. Kontakt er viktig, da vi har felles utfordringer og samme behov for kunnskap, fagkompetanse, opplæring og informasjon, sa hun.

Spesialrådgiver Frode Kibsgaard Larsen, Nasjonalt senter for aldring og helse, har i flere år samarbeidet med andre nordiske land på området utviklingshemning og aldring.

– Vi har behov for å utveksle kunnskap og erfaringer fra våre omsorgsmiljøer, brukerorganisasjoner og spesialister. På dette feltet er det en utfordring at vi har for få individer i hvert enkelt land til å kunne innhente god nok kunnskap eller gjennomføre solid forskning alene. Sammen kan vi utrette mer, sa han.

– Må samarbeide

Seniorrådgiver Lasse Frantzen, som er programleder for Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet i Helsedirektoratets regi, orienterte om nordisk velferdsteknologisk samarbeid.

– Gjennom CONNECT-prosjektet som driftes av Nordens Välfärdscenter (NVC) skal vi blant annet sammenlikne erfaringer med velferdsteknologi fra to kommuner i hvert av de nordiske land. Det gjennomføres ellers en rekke prosjekter på dette området, lokalt og i Interreg-sammenheng (1). Men det er en generell utfordring at vi ikke klarer å løfte erfaringene opp på nasjonalt og nordisk nivå, sa han.

Et hinder for samarbeid er det også at det arbeides ulikt med velferdsteknologi i landene.

– Fra norsk side ønsker vi likevel å samle flere aktører som en start, for å se på de mulighetene som ligger i nordisk samarbeid, både når det gjelder tjenester og standarder. Nytteverdien av velferdsteknologi knyttet til demens vil i fremtiden bli så stor at vi bare må gjøre det, sa Frantzen.

Demensnettverkets formål

Nordens velfærdscenter hadde i innkallingen til møtet levert et utkast til formål for nettverket, som gruppen i utgangspunktet sluttet seg til.  Utdypinger av mandatet kan komme, men nettverket skal: 

  • Bidra til nordisk nytte på demensområdet ved å akkumulere et erfarings- og forskningsbasert grunnlag for demens generelt, samt for grupper som i hvert land er marginale og som det derfor er vanskelig å sette inn evidensbaserte innsatser overfor
  • Sikre kunnskapsdeling om nordiske erfaringer, best practice og forskningsresultater innenfor demens i forhold til større, fremadrettede innsatsområder (for eksempel rehabilitering og forebygging)
  • Fremme informasjons- og kommunikasjonsarbeid vedrørende demens
  • Bidra til utvikling av den nordiske velferdsmodellen samt til å imøtegå de kostnadstunge effektene av et stigende antall personer med demens i Norden.
  • Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.