– Demens er «klimatrusselen» i helsevesenet, sier Ingvild Tina Saltvedt, professor ved NTNU og overlege ved St. Olavs hospital i Trondheim, og årets mottaker av Demensforskningsprisen. Saltvedt er med i Aldring og helses referansegruppe.
Demensforskningsprisen deles ut hvert år av Nasjonalforeningen for folkehelsen, til en forsker som har utmerket seg innen demensfeltet. Saltvedt mottar prisen for sine mer enn 30 år med forskning på geriatri og demens, og særlig for sin banebrytende forskning på kognitiv svikt etter hjerneslag.
– Det vi som jobber med dette ser, er at flertallet av de eldre med demens har både Alzheimer og vaskulær demens samtidig. Vaskulær demens er demens som skyldes nedsatt blodsirkulasjon i hjernen, og kan komme som følge av et hjerneslag, eller som følge av at blodårer blir tette eller trange over lang tid, forklarer hun.
Grundig og målbevisst forsker
Forskningen hennes har vist at rundt halvparten av de som opplever hjerneslag, utvikler kognitiv svikt etterpå. Har man hatt akutt delirium i forbindelse med hjerneslaget, øker risikoen for kognitiv svikt etter slaget.
– Det som var litt overraskende, var at 70 prosent av pasientene med hjerneslag hadde hatt markante endringer i hjernen på forhånd. Vi tenker ofte at hjerneslag kommer som lyn fra klar himmel, men dette stemmer altså ikke. Det viser at hjerneslag ofte oppstår når hjernen allerede er sårbar, sier Saltvedt.
Professor og forskningssjef i Aldring og helse Geir Selbæk mener Ingvild Tina Saltvedt er en svært verdig vinner av Demensforskningsprisen. Han trekker fram hennes forskning på hjerneslag og demensutvikling som banebrytende.
– Saltvedt har vært sentral i geriatrifeltet i mange år. Hun er en svært grundig, målbevisst og samvittighetsfull forsker, med et godt blikk for hva som er klinisk relevant og anvendbart. Hun også vært ledende i å fremme et godt samarbeid mellom spesialister og primærhelsetjenesten i geriatrien og demensomsorgen, sier han.
Demens kan forebygges
Selv om Saltvedt har forsket mest på kognitiv svikt etter hjerneslag, er hun svært opptatt av forebygging av demens.
Mange av risikofaktorene for vaskulær demens er de samme som for hjerte- og karsykdommer, blant annet høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol, fedme og inaktivitet. I motsetning til hjerneslag, som også øker risikoen for demens, jobber disse risikofaktorene mer langsomt. Har du høyt blodtrykk eller høyt kolesterol som 60-åring, øker risikoen for å utvikle demens som 80-åring. Samtidig betyr det også at demensrisikoen kan minskes ved å gjøre noe med disse risikofaktorene.
– Alt som er bra for hjertet, er også bra for hjernen. Vi har mye kunnskap om hvordan vi kan minske risikoen for demens ved å forebygge og behandle disse risikofaktorene, men jeg synes vi snakker altfor lite om det. Vi har mye å gå på når det gjelder forebygging, og vi trenger flere gode folkehelsetiltak. Helsevesenet har ikke sjans til å møte de demensutfordringene samfunnet står overfor dersom vi ikke blir bedre på å forebygge, sier hun.
Saltvedt viser blant annet til det hun kaller overvektbølgen i vestlige samfunn. I Norge i dag har om lag 60 prosent av voksne overvekt eller fedme.
– Folkehelsearbeid er det viktigste for å forebygge demens hos eldre. I flere europeiske land har de startet med systematisk og persontilpasset forebyggende arbeid i stor skala blant personer de vet har økt risiko for demens. Det er kanskje noe vi bør se på i Norge også. Vi er nødt til å få kontroll på forekomsten av demens i befolkningen, vi klarer ikke møte utfordringen med å øke antall sykehjemsplasser, sier hun.
Alt som er bra for hjertet, er også bra for hjernen.
Ingvild Tina Saltvedt
Viktige folkehelsetiltak
Stillesitting, røyking og overvekt er noen av risikofaktorene hver enkelt selv kan gjøre noe med, poengterer forskeren. Samtidig mener hun det er viktig at folkehelsetiltakene rettes inn tidlig, og at det skal være lett å få hjelp hvis man trenger det.
– Vi sitter store deler av dagen – også jeg – og stirrer på en skjerm eller pc, og beveger oss altfor lite. Hvis du i tillegg røyker og er overvektig, kan det føles overveldende å skulle ta tak i alt på én gang. Da er det bedre å få hjelp til å prioritere hva som er viktigst, for eksempel slutte å røyke først, og så ta det andre etter hvert, sier hun.
Saltvedt påpeker at samtidig som det går an å minske risikoen for enkelte typer demens, er det ikke slik at man selv har skylden dersom man får en demenssykdom.
– Man kan gjøre alt riktig og likevel få demens. På individnivå handler det mye om flaks og uflaks. Men på gruppenivå i befolkningen kan vi minske demensrisikoen betydelig dersom vi blir bedre på forebygging, sier hun.
Motiverende pris
– Demensforskningsprisen betyr mye. Det er en stor ære og en fjær i hatten ikke bare for meg, men for alle de jeg samarbeider med. Det har vært mye jobbing over mange år, og det betyr mye for oss at vår forskning og vårt fagmiljø trekkes fram på denne måten, sier Saltvedt.
Hun er svært takknemlig for støtten hun har fått fra Nasjonalforeningen til å gjennomføre forskningsstudiene.
– I løpet av de årene jeg har jobbet med demens, har kunnskapen vi har om demens endret seg mye som følge av forskning. Men forskning er dyrt. Støtten fra Nasjonalforeningen, som baserer seg på bidrag fra folk flest, har vært avgjørende for at vi har fått til dette, sier hun.
Om man ønsker å gjøre noe for å forebygge demens i befolkningen, er det sånn sett to ting folk flest kan gjøre, påpeker demensforskeren:
– Bidra med støtte til Nasjonalforeningen eller andre frivillige organisasjoner som støtter forskning slik at de kan bidra til å finansiere mer forskning – og leve et aktivt, sunt og godt liv.
