– Demens er en trussel mot sosial og økonomisk utvikling i verden

– Demenssykdommene truer også utjevning mellom rike og fattige land, sier Harvards David Bloom. Hvis vi skal nå målet for FNs tiår for sunn aldring (2021-30) på alvor, må vi ta økningen i antall personer med demens på alvor.

David E. Bloom er professor i økonomi og demografi ved Harvard School of Public Health og direktør for Program on the Global Demography of Aging. Han har skrevet og publisert mer enn 250 artikler og bøker med fokus på helse, demografi, utdanning og arbeidskraft og har flere ganger blitt hedret for sitt arbeid. 

Mann, portrett. Foto
Professor David Bloom, Harvard. Foto: Wikipedia.

Sammen med professor Vegard Fykse Skirbekk og professor Geir Selbæk bidro han under åpningen av Demensdagene 2021. Sammen utdypet de temaet: Addressing Alzheimer’s disease and related dementias to realise the promise of the UN’s ‘Decade of Healthy Ageing’.

Ufattelige kostnader

Alzheimers sykdom og andre former for demens forårsaker ikke bare lidelse for den enkelte, men innebærer også høye økonomiske kostnader, individuelt og samfunnsmessig. Globalt vil kostnadene dobles hvert tiår, og nå ufattelige ni billioner dollar i 2050.

Bloom sier at dette er et forsiktig estimat. Økningen av demensforekomst er særlig stor i middel- og lavinntektsland.

33,1 millioner tapte leveår

– Globalt anslås det at demenssykdommene bidrar til 33,1 millioner tapte leveår med full helse (målt i funksjonshemningsjusterte leveår med utgangspunkt i tall fra 2019). Det skriver David E. Bloom og hans medforfattere i en artikkel på nettstedet VoxEU.org – CEPRSs policy-portal, et nettsted for «forskningsbasert politikkanalyse og kommentarer fra ledende økonomer». 

Les hele artikkelen fra Bloom og hans medforfattere: Addressing Alzheimer’s disease and related dementias to realise the promise of the UN’s ‘Decade of Healthy Ageing’. 

– Har undervurdert utfordringene

– Samspillet mellom helse, økonomiske og sosiale forhold fører til at demens ikke bare påfører verden helsekostnader, men også være til hinder for sosial velferd og økonomisk utvikling.

– Utfordringene knyttet til demens har vært undervurdert fordi man har fokusert på de helsemessige konsekvensene, som sykelighet og dødelighet, og ikke tatt hensyn til de store økonomiske og sosiale konsekvensene av sykdommen.

– Må investere mye mer i forskning og utvikling

– Det må besluttsomhet til for å håndtere «demensstormen» (Blooms betegnelse på utviklingen). Vi må investeres mye mer i forskning og utvikling for å finne fram til bedre metoder for forebygging, diagnostisering og behandling.

– Det er naturlig at rike i-land tar ansvar og initierer et globalt krafttak. Vi må forholde oss til demenssykdom nå, da dette haster og vil kreve iherdig innsats over tid.

Når det gjelder store helsespørsmål veksler myndighetene mellom fortrenging og panikk. Slik forløp det med sars, ebola og ikke minst nå nylig med covid-19.
– Vi burde skamme oss hvis vi gjør samme feil med demensutfordringen, avslutter David E. Bloom.

Det er naturlig at rike i-land tar ansvar og initierer et globalt krafttak.

David E. Bloom
Mann foran gang. Foto.
– I sin ytterste konsekvens kan “demensstormen” reversere sosial og økonomisk utjevning mellom rike og fattige land, og økte omsorgsoppgaver kan svekke likestilling mellom kjønnene, sier Geir Selbæk.
Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse.

– Viktig påminnelse

– Dette er en viktig statusoppdatering fra en verdensledende ekspert på området, sier professor Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Selbæk noterer seg at Bloom velger å kalle utviklingen en demensstorm:

– En storm han sier vil ramme hele verden. Vi må erkjenne at demens ikke bare har helsemessige, men også sosiale og økonomiske konsekvenser og at økningen i forekomst av demens er en større utfordring for fattige land enn for rike og industrialiserte land. 

– I sin ytterste konsekvens kan dette reversere sosial og økonomisk utjevning mellom rike og fattige land, og økte omsorgsoppgaver kan svekke likestilling mellom kjønnene, sier Geir Selbæk.