– Hvis en pasient klager over å plutselig ha blitt mer andpusten og slitnere enn før kan det for eksempel skyldes blødninger i tykktarmen, sier Rostoft. Det kan igjen tyde på at man har med kreft i tykktarmen å gjøre.
I tillegg til prostatakreft og brystkreft er kreft i tykktarm/endetarm og lungekreft to av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten øker med alderen.
For fokusert på selve kreften
– I dag er fokuset ved behandling av kreft veldig tumor-fokusert, sier Rostoft. Hun mener det kanskje legges for mye vekt på behandling av selve svulsten, eller selve kreften, i forhold til det man vet om pasienten.
Rostoft har spesialisert seg innen behandling av eldre med kreft, såkalt geriatrisk onkologi. Hun er professor ved Institutt for klinisk medisin og overlege ved Oslo universitetssykehus.
– Eldre er veldig forskjellige, ofte har de flere sykdommer i tillegg til kreftsykdommen. Derfor er det er viktig å se pasientens helsetilstand som en helhet, for å finne riktig behandling, forklarer hun.
Hun påpeker at dersom man er gammel og sprek kan man stort sett gjennomføre samme behandling som hos en yngre pasient.
– Skrøpelighet er viktigere enn alder, slår Rostoft fast.
Anbefaler en geriatrisk vurdering før man bestemmer behandling
Jo mer alvorlig skrøpeligheten blir, desto viktigere er det å ta hensyn til det i valg av behandling. Hun mener derfor det er viktig med en geriatrisk vurdering.
– Man må vite litt mer om pasienten når man skal velge utredning og behandling enn det man ofte tenker på i dag, sier hun.
Ved en geriatrisk vurdering går man systematisk gjennom områder av livet hvor det er vanlig at eldre får utfordringer.
– En vurderer blant annet mobilitet, forteller Rostoft. Er man rask i kroppen? Eller går det saktere? Balanse og styrke sier noe om risikoen en pasient har ved behandling.
– Man ser på medisinbruk, andre sykdommer, vurderer kognitiv funksjon og screener for angst og depresjon, fortsetter hun.
Man kartlegger om pasienten har et sosialt nettverk å støtte seg på gjennom en eventuell behandling. Og hvordan de verdsetter livskvalitet opp mot forlenget levetid ved valg av behandling.
– Det er veldig forskjellig hva den enkelte prioriterer, sier Rostoft.
– Noen mener det viktigste er å leve lengst mulig uansett, sier hun.
– Andre mener det viktigste er å ha et akseptabelt funksjonsnivå i tiden man har igjen,
En utfordring at eldre ekskluderes fra kliniske studier
Rostoft forteller at en utfordring når man skal velge behandling for eldre med kreft er at studier gjerne gjøres på mindre skrøpelige grupper. Det finnes for lite gode data for den eldre gruppen.
– Når det gjøres studier settes det ofte krav til at deltagerne i studiet ikke skal ha enkelte sykdommer som man gjerne finner i den eldre befolkningen, forteller hun.
Dette betyr at man ikke får gode data på hvordan enkelte behandlinger vil påvirke eldre med skrøpelighet.
– Man må nesten gjøre egne studier på eldre, det bør kanskje bli et krav til legemiddelindustrien, sier Rostoft.
Hun etterlyser også studier som ser på mer enn overlevelse, studier som tar for seg livskvalitet og andre utfall av behandlingen.
Livsstil og kreftrisiko
Når det kommer til livsstil er det hovedsakelig de mest kjente risikofaktorene som går igjen: røyking og fedme. Èn risikofaktor er det imidlertid ikke noe vi kan gjøre noe med: etter hvert som vi blir eldre øker risikoen for kreft.
– Det er greit å være klar over at det er en økt risiko for å få kreft når man blir eldre hvis man har hatt kreft i yngre alder, sier Rostoft.
– Det er ingen rettferdighet i det, så det er ikke sånn at man er ferdig med det hvis man har hatt det, snarere tvert imot, sier Rostoft.
Hun forteller at det å ha hatt kreft en gang kan vise at man er predisponert for det. Det vil si at noen rett og slett har høyere risiko for kreft, helt uavhengig av livsstil.
– Til slutt handler det mest om uflaks og alder, sier hun.
