Geir Selbæk, forskningssjef ved Aldring og Helse, tror denne type blodprøve kan komme til Norge.
– Når den tas i bruk, vil det trolig bety at vi må tenke nytt om hvordan vi utreder demens, sier Selbæk.
Blodprøven brukes allerede i USA og er nå på vei til Europa. Selbæk tror den kan være i bruk i Norge i løpet av 2025.
For personer med symptomer på Alzheimer
Ifølge Selbæk viser undersøkelser at blodprøvene er presise for å vise om en person har Alzheimers sykdom. De er også minst like nøyaktige som diagnose satt av en kliniker.
– Men det er viktig å merke seg at dette gjelder for personer som har andre symptomer eller tegn som gjør at man mistenker Alzheimer sykdom. For personer som ikke har symptomer, er presisjonen lavere, legger han til.
Kan diagnostisere demens
Ved å ta en slik blodprøve, kan en med 90 prosent sikkerhet si om en person har fått Alzheimers sykdom. Det forutsetter imidlertid at personen også har andre symptomer eller tegn som gir mistanke om sykdommen. Det er fremdeles ikke aktuelt å bruke blodprøven for screening av friske personer.
Blodprøven kan avdekke Alzheimers på et tidlig stadium, men hvor tidlig er fremdeles uklart.
– Men trolig kan den avdekke Alzheimers 5-10 år før man får symptomer av en slik grad at vi diagnostiserer demens. Spørsmålet er om man har bruk for denne informasjonen, så lenge vi ikke har en behandling som kan påvirke sykdomsforløpet i nevneverdig grad, sier Selbæk.
Ser på bruk i primærhelsetjenesten
Ifølge Oskar Hansson, professor i nevrologi ved Universitetet i Lund, er prøven så sikker at de fleste pasientene kan slippe mer kompliserte undersøkelser.
– Alle deltagerne i studien som fikk påvist Alzheimers, ble undersøkt med PET-skanning og cerebrospinalvæske for å bekrefte at blodprøven stemte, sier Hansson til Aftenposten.
Den nye blodprøven er allerede testet ut ved 17 helsesentre i Sverige, skriver avisa.
– Mange land jobber nå med nasjonale retningslinjer for å bruke blodprøven i primærhelsetjenesten, sier Hansson.
Han sier til Aftenposten at han tror svenske fastleger vil kunne benytte blodprøven innen 1,5 år.
Dersom blodprøvene også blir tatt i bruk i Norge, vil det få store konsekvenser for behandling og undersøkelser av demens.
– Da vil kanskje samme diagnostikk med samme grad av presisjon være tilgjengelig på Senja, i Karasjok og i Oslo, har Selbæk tidligere uttalt til Aldring og helse.
