Avansert søk - praksisperioden - Nasjonalt senter for aldring og helse

Avansert søk – praksisperioden

Artikkel om avansert søk skrevet av praksisstudent Tonje Haugen.

Digital praksis – Biblioteket ved Aldring og helse

Bibliotket ved Aldring og helse har to studenter ved OsloMet, bibliotek- og informasjonsvitenskap i digital praksis. Les mer om praksisperioden og de to studentene her. Denne artikkelen er skrevet av Tonje Haugen.

Avansert søk

De fleste databaser og søkemotorer benytter avansert søk, med variasjon innen type avgrensninger. Bruk av synonymer og beslektede ord er viktig for fullstendighet i resultatlisten, og å finne gode søkeord for å optimalisere utfallet av søk. Bibliografiske databaser gir mulighet for feltsøk, blant annet med valg av emne, forfatter, tittel eller år. Ved søk i flere felt brukes boolske operatorer som gjør det mulig å kombinere søk, dette er en automatisk funksjon i flere databaser.

De tre mest brukte boolske operatorene er AND, OR og NOT.

• AND: resultat der begge søkeord er inkludert. Gir relativt presise resultatlister, benyttes for å snevre inn treffliste.

• OR: resultat der begge eller en av søkeordene finnes. Fungerer godt for vide søk, med bruk av synonymer. Den utvidende operatoren.

• NOT: utelater resultat med valgt søkeord. Denne kommandoen er den minst brukte, bør benyttes med forsiktighet da relevante resultat kan bli utelatt fra trefflisten.

Andre måter for avgrensning er nærhetskommandoer, trunkering og maskering. Det er viktig å merke seg at ulike databaser og søkemotorer benytter seg av forskjellige symboler for ulike kommandoer og avgrensninger, sjekk alltid nettportalens hjelpefunksjon for relevante kommandoer. (Bell et al., 2018, s. 63-69).

Vi har i praksisperioden deltatt på foredrag med Didrik Telle-Wernersen, spesialbibliotekar for Universitetet i Sørøst-Norge, campus Drammen. Foredraget omhandlet Boolske operatorer og nærhetsoperatorer i systematisk søk. Vi fikk da en grundig innføring i det grunnleggende ved avanserte søk, samt innblikk i avanserte søkeoppdrag for kunder.

Vi har fokusert på kvalitetssikret kunnskap, kildekritikk og avansert søk. Vi har gjennomført kurset 23 ting om søk på Bibliotekutvikling.no, og utført avanserte søk på egenhånd etter kvalitetssikret kunnskap. Relevante nettportaler vi utforsket er blant andre Helsebiblioteket, Folkehelseinstituttet, Sykepleien.no, Helsedirektoratet, Forskning.no, Aldring og Helse, Actis, Google Scholar og Google. Etter mine egne erfaringer finnes mye relevant forskningslitteratur på de forskjellige organisasjonenes nettsteder, men for engelsk språklig litteratur ga Google flere relevante treff. Utenom Google benyttet jeg mest Helsebiblioteket, FHI og Aldring og Helse sin egen side. De fleste nettportaler støtter bruk av operatorer i søk, med variert utvalg av mulige kommandoer.

Ved søk i Google Scholar fant jeg lettere relevante treff ved å bruke boolske operatorer, avgrense til fagfellevurdert innhold og avgrense filtype. Bruk av synonymer og kombinasjon av termer ga også større grad av presisjon. Søk i store bibliografiske databaser som Oria gir i stor grad presise resultat med boolske operatorer, synonymer og feltsøk. For å gjenfinne grå litteratur er min erfaring at

Google er nettportalen som er enklest å orientere seg i, ved å avgrense med filetype, sitetype og/eller operatorer gjenfinnes relevant litteratur.

Vi har deltatt på flere digitale foredrag, som foredrag om falske nyheter i regi av Bente Kalsnes (førsteamanuensis ved høyskolen Kristiania), og foredrag om digital kildekritikk av Ståle Grut (journalist, medieviter og forfatter).

Kildekritikk er en metode for å avgjøre om informasjonen man blir presentert for er korrekt. Man ønsker å avgjøre om kilden er troverdig, gir nøyaktig og korrekt informasjon, eller om den har en bakenforliggende agenda for egen vinnings skyld. Er kilden saklig og nøytral, og begrunner den sine konklusjoner. (Kildekompasset, u.å.). Digital kildekritikk fokuserer på overflod av informasjon tilgjengeliggjort via internett. Man må også være kritisk til selve mediene, ikke bare innholdet. (Grut & Eidsnes, 2021, s.25). Kildekritikk er viktig innen alle områdene vi har jobbet med i praksisen, og særdeles aktuelt i dagens samfunnsbilde.

Litteraturliste

Litteraturliste

Bell, S.S. & Brown, C.C. (2018). Librarians guide to online searching: cultivating database skills for research and instruction. (5. utg.). Libraries unlimited. https://eu01.alma.exlibrisgroup.com/leganto/readinglist/citation/7220152370002212/file/viewer?auth=SAML

Bibliotekutvikling. (u.å.). 23 ting om søk. Hentet 18. mars 2021 fra https://bibliotekutvikling.no/kurs/courses/23-ting-om-sok/

Grut, S.; & Eidsnes, K. (2021). Digital kildekritikk en innføring i digitale kilder, brukerskapt innhold og graving i åpne kilder for journalister og medstudenter. Gyldendal.

Grut, S. (2022, 22 mars). Digital kildekritikk. [Foredrag]. Vestfold og Telemark Fylkesbibliotek. Vestfold og Telemark fylkeskommune – Kompetansekalender for kultur (vtfk.no)

Kalsnes, B. (2022, 9 mars). Falske nyheter (Medie- og informasjonskompetanse). [Foredrag]. Vestfold og Telemark Fylkesbibliotek. Vestfold og Telemark fylkeskommune – Kompetansekalender for kultur (vtfk.no)

Kildekompasset. (u.å.). Kildekritikk. Hentet 31. mars 2022.
https://kildekompasset.no/kildekritikk/#faq-1