Anbefalingene er utarbeidet i det store europeiske
forskningsprosjektet Actifcare (Access to Timely Formal Care).
– Det er konsensus blant landene om disse praksisanbefalingene
for tilgang til helse- og omsorgstjenester for hjemmeboende personer med demens
og deres pårørende, sier prosjektleder og forskningssjef i Aldring og helse,
Geir Selbæk.
En av de viktigste anbefalingene fra prosjektet er å ha en
fast kontaktperson for personer med demens som bor hjemme. Kontaktpersonen kan
hjelpe til med å finne fram til og komme i gang med riktige tjenester, samt
koordinere de ulike tjenestene som gis og sørge for kontinuerlig
oppfølging. I tillegg er det viktig å
sørge for god informasjon om tjenestene som finnes, at tjenestene dekker de
individuelle behovene og gis av folk som har kunnskap om demens, samt at tjenestene
ikke er for dyre.
Foto: Martin Lundsvoll.
Dårlig til å
etterspørre tjenester
Prosjektet har vist at hjemmeboende personer med demens og
deres pårørende er «dårlige etterspørrere». De bruker kommunale
omsorgstjenester, som dagaktivitetstilbud, støtte i hjemmet, veiledning og
avlastning, mindre enn de bruker helsetjenester.
Det kan være mange grunner til at disse omsorgstjenestene
ikke blir brukt, som manglende informasjon, stigma knyttet til tjenesten,
manglende henvisning, eller at tjenesten ikke oppleves som passende eller
attraktiv nok for den enkelte.
– Men vi vet at bruk av flere omsorgstjenester kan øke livskvaliteten
hos hjemmeboende personer med demens og deres pårørende, og vi antar at det
også kan utsette behovet for heldøgns omsorg, sier prosjektmedarbeider Mona
Michelet.
Må tilby informasjon om tjenester
For Norges del er et viktig fokus hvordan kommunene i
praksis kan sikre at personer med demens og deres pårørende faktisk kjenner til
og benytter de omsorgstjenestene som finnes.
– Norske kommuner har ofte etablert gode omsorgstilbud til
personer med demens, men bruken av tilbudene står ikke alltid i forhold til
behovene, sier Michelet.
Noe av det viktigste kommunene kan og må gjøre for å øke
tilgjengeligheten til omsorgstjenester er å tilby riktig og effektiv
informasjon. Krav om dette er nedfelt i Pasient- og brukerrettighetsloven.
– Hjemmeboende personer med demens har rett på både
nødvendig og tilstrekkelig informasjon, for å få innsikt i egen helsesituasjon
og innholdet i helsehjelpen som tilbys.
Det holder altså ikke bare å legge informasjon på nett eller
gå gjennom tradisjonelle kanaler ukritisk – kommunen må sikre at pasienten faktisk
får innsikt i sin helsetilstand og hvilken rett man har til tjenester.
Michelet mener at en del av den informasjonen som blant
annet ligger på kommunale nettsider i dag ikke er god nok.
– Langt fra alle kommuner har god og lett tilgjengelig informasjon
på sine hjemmesider om hvilke tjenester som tilbys for personer med demens,
sier hun.
– Det er ofte vanskelig å finne fram på nettsidene, og det
er lite og dårlig oppdatert informasjon.
Nasjonal faglig
retningslinje viktig
I Norge er det nå kommet en Nasjonal faglig retningslinje om
demens.
– I retningslinjen er anbefalingen om en kontaktperson tydelig
og eksplisitt beskrevet, og dette er også i stor grad implementert i praksis,
sier Michelet.
På et lanseringsseminar 22. august for praksisanbefalingene ble det framhevet at
hjemmeboende som hadde fått hjelp fra demenskoordinatorer rundt om i kommunene var
veldig fornøyde.
Michelet utdyper med at tre av fire norske kommuner har
hukommelsesteam eller koordinator, og at disse innehar ofte rollen som
kontaktperson.
– Når en har en fast kontaktperson er det nok lettere å få
tilgang til de kommunale tjenestene, selv om dette alene ikke er nok til å
sikre det, avslutter hun.
