Å leve godt med demens

Siden demens er en tilstand som ikke kan helbredes og som regel forverres over tid, vil målsettingene i behandling og omsorg være å oppnå at personer med demens får et så godt liv som mulig. Det å leve godt eller å ha stor grad av velvære er en subjektiv opplevelse som omfatter fysiske, psykiske og sosiale faktorer. Selv om å ha det godt, eller å leve godt kan omfatte mer enn konseptet «livskvalitet», så har forskjellige skalaer for å vurdere grad av livskvalitet vært brukt som et mål på «å ha det godt».

Det er gjennomført en rekke studier med kvantitative mål på livskvalitet hos personer med demens, men ingen systematiske litteraturgjennomganger med metaanalyser (hvor resultatene fra alle studiene blir analysert sammen). Med dette som utgangspunkt har en britisk forskergruppe gjort en omfattende litteraturgjennomgang og metaanalyse, som er den første i sitt slag. Den inkluderer 198 studier publisert i til sammen 272 artikler. Datamaterialet omfattet nesten 38 000 personer med demens.

Resultatene viste at livskvalitet hos personer med demens ikke var forbundet med demografiske faktorer som kjønn, utdanning, sivilstand, inntekt eller alder. Videre fant de at det å være involvert og engasjert i sosiale aktiviteter, å ha gode relasjoner til familie og venner, god funksjon i hverdagslige aktiviteter og det å ha en religiøs tro, var forbundet med god livskvalitet. Depresjon og tilstedeværelse av nevropsykiatriske symptomer var forbundet med redusert livskvalitet.

En rekke andre faktorer var svakt, men statistisk signifikant forbundet med livskvalitet. Verd å nevne her er at smerte og angst var forbundet med redusert livskvalitet, mens det å få personsentrert omsorg og ha en pårørende som vurderer sin egen livskvalitet som god, var forbundet med god livskvalitet. 

Av materialet var det 20 studier som fulgte personene med demens over tid (longitudinelle studier). Det var de samme faktorene som var forbundet med livskvalitet hos personer med demens i disse studiene, men den sterkeste forklaringen på livskvalitet sent i sykdomsforløpet, var hvordan de vurderte sin livskvalitet tidligere i sykdomsforløpet.