Hva sier forskningen om
eldre personer med utviklingshemning og deres seksuelle behov?
Ved søk i databaser
etter informasjon om seksuell helse og eldre personer med utviklingshemning får
en ingen relevante treff. Fagpersoner som har bygd opp kompetansemiljøet rundt
seksualitet og personer med utviklingshemning i Norge og Danmark bekrefter at ingen
har forsket spesielt på seksuell helse hos eldre personer med
utviklingshemning. Karsten Løt fra Danmark forteller at når bofellesskap for
personer med utviklingshemning setter seksualitet på dagsordenen, så vil den innsatsen
også komme de eldste beboerne til gode. Slik er det sikkert i Norge også, selv
om ingen har forsket eller skrevet noe om dette temaet ennå.
Seksualitet og
personer med utviklingshemning har lenge har vært et tabubelagt område, men i
løpet av noen år har det blitt utviklet flere ulike tilbud og ressurser for
både personer med utviklingshemning og deres tjenesteytere. Det finnes
lærebøker, tilbud om kurs og tilrettelagte spill beregnet på unge voksne
personer med utviklingshemning. Det finnes også en videreutdanning, Sexologi og
funksjonshemming, i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus, og et nettverk, Norsk
nettverk for seksualitet og samliv (NFSS), som er en god ressurs for de som
jobber med personer med funksjonsnedsettelser.
Det antas at personer med utviklingshemning har vært
utsatt for alvorlige seksuelle overgrep oftere enn resten av befolkningen, og derfor
har flere tilbydere utviklet materiell for å belyse denne problematikken.
Fylkesmannen i Finnmark har utgitt en håndbok og stiftelsen SOR har utviklet et
E-læringsprogram, Ingen hemmeligheter, som omhandler hvordan en kan forebygge
og håndtere seksuelle overgrep.
Seksualitet og personer med utviklingshemning har lenge har vært et tabubelagt område
Hvordan kan vi
tilrettelegge for et seksualvennlig miljø for eldre personer med
utviklingshemning?
Mange personer med
utviklingshemning har ikke fått oppleve å ha et «normalt» seksualliv og det å
få barn. Noen få har levd i parforhold og noen har vært så heldige å bo på steder
hvor det har vært fokus på seksualvennlige miljø. I seksualvennlige miljø er
tjenesteyterne flinke til å legge til rette for at de som ønsker skal få hjelp
til å ha et seksualliv enten alene eller sammen med noen.
Voksne og eldre
personer med utviklingshemning kan møte på problemstillinger som andre eldre på
samme alder kanskje kan unngå eller vil oppleve på et senere stadie i livet.
Mange med moderat til alvorlig grad av utviklingshemning bor i bofelleskap
eller samlokaliserte boliger hvor det er tjenesteytere ansatt på døgnbasis. Tjenesteyter
kan være vernepleier, miljøarbeider/terapeuter, helsefagarbeider eller ufaglært personell
som jobber i bofelleskap. De med lett grad av utviklingshemning bor ofte i egne
leiligheter, og de har ulik grad av tilsyn. Det de har felles er at alle er prisgitt
tjenesteyternes eventuelle seksuelle fordommer, eller kompetanse i måten beboernes
seksualitet blir møtt på. Karsten Fløt fra Danmark sier at det viktigste for at
eldre personer med utviklingshemning skal få sikret sine rettigheter innen
seksuell helse, er at kommunen hvor de bor har satt seksualpolitikk på
dagsorden. I sin artikkel, «Må vi be om en seksualpolitikk» (1) i det norske fagtidsskriftet
Sexologi skisserer han hvordan en kan gå fram for å heve og forankre
seksualkompetanse fra statlig til lokalpolitisk nivå.
I seksualvennlige miljø er tjenesteyterne flinke til å legge til rette for at de som ønsker skal få hjelp til å ha et seksualliv enten alene eller sammen med noen.
Boken Seksualitet på
dagsordenen – en håndbok om professionel støtte til voksne med
funktionsnedsættelse er danskenes «bibel» på dette området. Den er med på å
sette tjenesteyterne i stand til å ivareta den seksuelle helsen til personer
med utviklingshemning. Håndboka beskriver hvordan en kan gi råd og støtte til
andre, den beskriver rettslige rammer for både tjenesteytere og personer med
utviklingshemning, den gir pedagogiske retningslinjer og eksempler på metoder
og redskap en kan benytte i det daglige arbeidet med voksne personer med
utviklingshemning.
Kanskje trenger vi en
slik håndbok i Norge også, i tillegg til den håndboka vi har om hvordan
forebygge seksuelle overgrep?
Hos voksne og eldre
personer med utviklingshemning kan aldringsprosessen starte så mye som 20 til
30 år tidligere enn hos befolkningen forøvrig. Det gjelder for enkelte syndrom,
for eksempel Downs syndrom, eller for de med cerebral parese og andre med
alvorlig til dyp grad av utviklingshemning. Tidlig aldring kan medføre økt
sårbarhet for å utvikle aldersrelaterte sykdommer før forventet. Personer med utviklingshemning
er utsatt for en høyere sykelighet for somatiske og psykiske lidelser, det vil
trolig også påvirke deres seksuelle helse.
Fysiologiske
forandringer som skjer med kroppen vår vil ikke alltid påvirke hvordan vi føler
oss mentalt. Ønske om nærhet og berøring endres kanskje ikke selv om kroppen
fallerer? Skjer det endringer i behovet for nærhet og sensitivitet ved en
eventuell demensutvikling hos personer med utviklingshemning? Dette vet vi lite
om.
Kanskje trenger vi en slik håndbok i Norge også?
Seksuell helse for
eldre personer med utviklingshemning
Siden vi ikke vet så mye
om hvordan eldre personer med utviklingshemning foretrekker å få ivaretatt sin
seksuelle helse, bør og må vi undersøke dette nærmere. Åpenhet og kommunikasjon
om sex er naturlig sammen med noen voksne personer med utviklingshemning, men vil
være krevende å utføre med eldre hvor seksualitet aldri har vært et tema.
Som for befolkningen
forøvrig, er det per i dag flere personer med utviklingshemning som opplever å
bli eldre enn for bare noen få tiår siden. Hvordan kan vi ivareta denne økende
gruppens seksualitet når vi vet så lite? Være «vár», og «på tilbudssiden», kan
være noen stikkord. For å oppleve nærhet og sensitivitet er det viktig å få
stimulert hud og andre sanser. Når en ikke har kjæreste eller nære venner som
kan ivareta dette, må for eksempel tjenesteyter kunne tilrettelegge for dette
behovet. Å tilby eldre med utviklingshemning kropps- eller fotmassasje kan være
et tiltak.
For å oppleve nærhet og sensitivitet er det viktig å få stimulert hud og andre sanser
Det er dessverre
mange personer med utviklingshemning som mangler nære venner (2). De opplever
sjelden å få barn, og kan bli ensomme når deres egne foreldre dør. Sanserom,
kalt Snoezelen, er et godt tilbud for eldre. I slike rom kan man få stimulert langt
flere sanser enn bare berøring. Et godt varmt karbad med dempet belysning, og kanskje
romantisk musikk, kan være et tilbud. For den som alltid har likt erotiske
filmer eller mykporno, vil det å få hjelp til å sette på en slik film bidra til
å gi en god opplevelse. Vi er alle ulike og våre seksuelle behov endrer seg
gjennom livet. Men vi trenger mer fokus og kunnskap på dette området for at
flere med utviklingshemning kan få et bedre seksualliv. Vi trenger
tjenesteytere som føler seg trygge og kompetente til å kunne ivareta den
seksuelle helse hos eldre personer med utviklingshemning. Det å få seksualpolitisk
helse på dagsordenen, både statlig og kommunalt, og bedre kompetanse om
utviklingshemning og seksualitet, vil være et steg i riktig retning.
REFERANSER
1. Løt K. «Må vi be om en seksualpolitikk.» Tidsskrift for Norsk Forening for Klinisk Sexologi 2011;9(2): 11-16.
2. NOU 2016:17. På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.
ANBEFALT LITTERATUR
Barstad B. Seksualitet og utviklingshemming Oslo, Universitetsforlaget, 2006.
Sund By Netværk (2010). Seksuel sundhed – dengode kommunale model.
