Forekomst
Sannsynligheten for å få bipolar lidelse i løpet av livet er nokså lik i de fleste land i verden og ligger mellom 1 og 2 prosent. Dersom man har sin første maniske episode etter fylte 60 år, pleier man å kalle det bipolar lidelse med sen debut. Det er med andre ord ikke en stor pasientgruppe, men det er en gruppe som har stort behov for helsetjenester i sykdomsfaser. En firedel av pasienter med bipolar lidelse er over 60 år gamle, og det er viktig at alle deler av helsetjenesten har kunnskap om både lidelsen i seg selv og hvordan aldring kan påvirke sykdomsforløpet.
Utredning
Utredningen av bipolar lidelse er som for yngre voksne, men hos eldre er det særlig viktig å utelukke at symptomene har oppstått som følge av annen somatisk sykdom. Noen ganger kan en manisk episode være et symptom på kognitiv svikt. Både legemidler og rusmidler kan gi symptomer som likner på depresjon og mani. Personer med bipolar lidelse har oftere avhengighet av alkohol, og helsepersonell som møter eldre personer med alkoholproblemer bør spørre om tidligere depressive og maniske episoder. Alkoholabstinens kan også gi forvirring eller symptomer som likner på mani.
Fysisk helse
Personer med alvorlige psykiske lidelser har kortere forventet levealder og ofte mange somatiske sykdommer. Dette gjelder også personer med bipolar lidelse, og vanligst er høyt blodtrykk, sukkersyke, hjertesykdom og sykdommer i luftveiene. Eldre personer med bipolar lidelse kan trenge særlig oppfølging fra flere deler av helsevesenet, og vil ofte være i behov av hjelp til å koordinere tjenestene.
Behandling av bipolar lidelse
Kunnskapsgrunnlaget for behandling av bipolar lidelse er dårligere for eldre personer, og valg av legemiddel må tilpasses den enkelte. ECT har dokumentert effekt ved alvorlig depresjon og mani. Dersom nyrefunksjonen og fysisk helse forøvrig tillater det, kan litium også for eldre være et godt alternativ. Her må man imidlertid vise varsomhet, anbefalt terapeutisk område av litium er lavere for eldre, og eldre bør følges opp hyppigere med blodprøvekontroller enn yngre. Psykoedukasjon og sosial støtte har vist effekt hos voksne, og eldre bør også få slike tilbud.