Om forlaget – historikk – Aldring og helse

Om forlaget – historikk

Forlagsvirksomheten startet som en del av prosjektet INFO-banken, Landsdekkende informasjonsbank om aldersdemens, i utviklingsprogrammet om aldersdemens i 1990.

De første utgivelsene var «den røde serien», rapporter fra prosjekter i Sosialdepartementets utviklingsprogram om aldersdemens, i alt 19 rapporter fra 1990 til 1998. Det fortsatte med «den gule serien», fra Sosial- og helsedepartementet og Statens Helsetilsyns utviklingsprogram om alderspsykiatri, i alt seks rapporter fra 1994 til 1997. I 1991 kom Knut Engedal og Per Kristian Haugens første lærebok Demens – fakta og utfordringer. Det var den første læreboka om demens på norsk, og ble et flaggskip som har fulgt forlaget gjennom alle årene etterpå, med stadige oppdateringer og utvidelser, til 5. utgave i 2009. Nå gjennomgår boka på nytt en omfattende revisjon og kommer som en helt ny bok tidlig i 2018. 

Oppbyggingen av forlagsvirksomheten har vært en jobb som har gått seg til underveis ved siden av alle de andre oppgavene i Aldring og helse. Det begynte «i det små». Rapporter fra prosjektene i utviklingsprogrammene i første halvdel av 1990-tallet, var i sin tid etterspurte fagbøker som viste til erfaringer fra ulike praktiske prosjekter. Rapportene ble flittig brukt i fagmiljøene. Den gang var tilgangen på faglitteratur på dette området svært begrenset. Helse- og omsorgspersonell som møtte pasienter med demens i sin praktiske arbeidshverdag, hadde behov for informasjon, kompetanse og gode råd. Spesielt rapporter som tok opp temaet kommunikasjon med personer med demens og takling av utfordrende atferd, var etterspurt. 

Underveis kom en rekke temabøker, filmer, og ABC-permer med lydbøker. Ved etablering av kompetansesenteret i 1997 var en av bestillingene å fortsette utviklingen av læremateriell innen fagområdet. Å ha en egen forlagsvirksomhet gjorde at kompetansesenteret selv kunne bestemme hva som skulle utgis. På nye fagområder kunne en ikke forvente opplagstall som ville friste etablerte forlag. Ved å styre utgivelsene selv, fikk behovet på fagområdet telle mer enn inntjeningsmulighetene. 

Forlagets navn har skiftet i takt med virksomhetens navn gjennom tidene, først INFO-banken, så Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, og så Forlaget Aldring og helse.

Lærebøker, temabøker og ABC

I 2000 kom læreboka i alderspsykiatri, som fikk tittelen Urunde hjul – Alderspsykiatri i praksis, og forfatter var Knut Engedal. Både denne og Demens – fakta og utfordringer, var rettet inn mot helsepersonell, leger, psykologer, sykepleiere og andre helseprofesjoner, som ønsket å fordype seg i fagområdene, men begge fikk en større lesergruppe.

For å nå bredt ut i helse- og omsorgssektoren, og også fange lesere blant personell uten helsefaglig utdanning, ble ABC-opplæringen utviklet videre gjennom en rekke prosjekter, flere på direkte oppdrag fra departement eller direktorat. Her var den tradisjonelle læreboka byttet ut med temahefter på 25–50 sider og samlet i permer. ABC-permene har blitt en viktig del av forlagets tilbud og dekker nå fagområdene: alderspsykiatri, generell eldreomsorg, geriatri, demens, funksjonshemning og aldring og utviklingshemning. Over 25 000 ansatte over hele landet har fått faglig oppdatering gjennom flerårig opplæring med utgangspunkt i ABC-permene.

Fagområdet utviklingshemning og aldring (UA) fikk egen lærebok i 2009, Utviklingshemning og aldring (Larsen & Wigaard). Boka har vært gjennom en revisjon og utkom på nytt i 2014. 

Ved etablering av fagskolen ble det behov for læremateriell som kunne passe dette nivået. Vigdis Drivdal Berentsen, som hadde vært hovedansvarlig for utviklingen av Demensomsorgens ABC, ble oppfordret til å ta utgangspunkt i ABC-heftene og lage en lærebok om demens og behandling av personer med demens, til bruk i fagskolen. Resultatet ble Demensboka som kom i 2008. I 2014 startet arbeidet med en omfattende revisjon med Signe Tretteteig som redaktør. Ny og betydelig utvidet utgave ble klar til bruk i 2016. Arbeidet med en tilsvarende bok som skal dekke fagskolepensum i alderspsykiatri er i gang.

Brosjyrer og bøker fra Aldring og Helse. Foto

Gjennom årene har forlaget utgitt en rekke temabøker innenfor de fagområdene Aldring og helse dekker. Dette er bøker som gir muligheter for å gå mer i dybden på spesielle tema enn det en generell lærebok kan gjøre. En av de første, og desidert mest benyttet i mange år, var Anne Marie Mork Rokstads temabok om utfordrende atferd hos personer med demens, Kommunikasjon på kollisjonskurs. Første utgave var skrevet sammen med andre prosjektledere fra utviklingsprogrammet, Betty L. Horn, Siv Skarstein og Linda H. Stendal, og kom ut i 1994. Den ble fulgt opp av en omfattende revidert versjon i 2005.

Forlag = formidling

Det å drive en forlagsvirksomhet var noe ledelsen av utviklingsprogrammene og INFO-bankens ansatte ikke hadde mye erfaring med på forhånd. Målsettingen med drive forlaget var å nå ut med praktisk nyttig informasjon til ansatte som til daglig skulle gi gode tjenester til personer med demens og veilede deres pårørende. Det skulle formidles faktakunnskap om demens og om psykiske sykdommer hos eldre på en måte som ansatte med ulik faglig bakgrunn kunne gjøre seg nytte av. Det innebar at en måtte legge stor vekt på formidlingen. Fagspråket skulle kunne forståes av leserne nærmest uavhengig av faglig bakgrunn. 

De første rapportene ble skrevet av prosjektlederne i utviklingsprogrammene. Dette var solide fagfolk, de fleste klinikere med helsefaglig bakgrunn, men de færreste hadde erfaring som fagforfattere. Det ble derfor lagt vekt på å bistå forfatterne i oppbygging av rapportene og veilede fram mot et faglig godt og forhåpentligvis lesbart resultat. De som arbeidet med forlaget fikk etter hvert mye erfaring med å følge et manus fra start til ferdig produkt. Redaktørjobben kunne bli ganske omfattende. I de første årene fikk trykksakene også sin endelige layout på INFO-banken før det gikk i trykken. 

Redaktørjobbene har gjennom det meste av forlagets historie vært en av mange oppgaver for de ansatte. Kombinert med veiledning, rådgivning og undervisning, sammen med administrative oppgaver og prosjektarbeid, har arbeidet med forlaget i perioder fått for lite tid og oppmerksomhet. Det var ikke ressurser til flere medarbeidere her. Men nettopp kontakten ut til brukerne av faglitteraturen, har nok også bidratt til en viktig målretting og opplevelse av hva som til enhver tid etterspørres.

Kari Langved og Astrid Mathisen ved bokutstilling på Nordisk kongress. Foto
Kari Langved og Astrid Mathisen ved bokutstilling på Nordisk kongress i gerontologi, Reykjavik i 2000.

En viktig del av markedsføringen har skjedd gjennom kompetansesenterets kurs og konferanser. I de første årene reiste vel aldri en foreleser fra kompetansesenteret ut for å holde kurs uten å bære med seg en omfattende bokutstilling. Alle større kurs og konferanser hadde bokstands med tilbud om å kjøpe bøker og rapporter, og i kursmappene var det reklame fra forlaget. Denne «aggressive» markedsføringen ble i hovedsak tatt svært positivt imot. I mange år var dette fagområder der det ikke fantes mye litteratur på markedet gjennom andre kanaler. Forlaget har fra starten basert det meste av sitt salg på postordre direkte til bruker. Unntaket har vært lærebøker som har kommet på pensumlister for etablerte utdanninger og har blitt solgt gjennom universitets- og høgskolenære bokhandlere.

Utgivelsene har imidlertid vært meldt til bokhandlerbaser, så det har vært fullt mulig å handle via bokhandel også. Høyskole- og universitetsnære bokhandlere hadde forlagets bøker i hyllene dersom de var meldt inn som pensumbøker fra utdanningene.

Etter hvert som kompetansesenterets hjemmeside ble utviklet ble mye markedsføring og salg kanalisert dit. Forlagets nye utgivelser presenteres på nettsiden, etter hvert også på sosiale medier. Utgivelsene fra forlaget er også alltid tilgjengelig som utlånseksemplarer i biblioteket.

Kompetansesenterets tidsskrift, Demens, senere Demens & Alderspsykiatri, har også vært en god støtte i formidling av informasjon om forlagets utgivelser. Forlaget har hatt svært begrensede økonomiske ressurser for annonsering i andre fagtidsskrifter. Det har alltid vært rådende politikk å holde salgsprisene så lave som mulig for å nå flest mulig lesere.

Selv om bokprisene har blitt holdt relativt lavt, har forlaget alltid hatt en økonomisk mulighet til å kanalisere midler inn i nye prosjekter som har blitt vurdert som faglig viktige. Behovet for formidling og fagutvikling har blitt tillagt større betydning enn inntjeningsmulighetene. 

Forlaget har opp gjennom årene hatt mange og varierte utgivelser, men hovedtyngden kan deles i to hovedområder. Utgivelser rettet mot opplæring; lærebøker, opplæringshefter og temabøker, har vært en omfattende del av aktiviteten. Det andre hovedområdet har vært formidling av resultater fra prosjektvirksomheten. Fra starten med INFO-banken, til kompetansesenteret og Aldring og helse, har det vært en klar politikk på at resultater fra utviklingsprosjekter og forskning ikke bare skal formidles gjennom internasjonale tidsskrifter, men skal formidles på norsk i en språkdrakt mange kan gjøre seg nytte av. I de senere årene har prosjektrapportene fra Demensplan 2015 vært eksempel på dette. Men også innenfor fagområdene funksjonshemning og aldring og utviklingshemning og aldring, har prosjektrapporter vært en viktig type formidling. 

Hovedtyngden av utgivelser har i hele forlagets historie vært rettet mot utøvere av helse- og omsorgstjenester, administrativt personell og planleggere. Et unntak er bøker rettet mot pårørende spesielt til personer med demens, og lettlesthefter rettet mot personer med utviklingshemning. En diktsamling og en barnebok, begge med demens som tema, står også på listen over utgivelser. Det samme gjør en rekke mindre informasjonshefter. 

Fra INFO-bankens tid har Arnfinn Eek holdt sin hånd over forlaget (i tillegg til de andre arbeidsoppgavene), avbrutt av en periode da Bente Wallander var forlagsredaktør. Fra 2016 har forlaget fått en ny leder, Nina Schjerven Aasheim. Men forlaget har hele tiden vært basert på at ansatte har deltatt som forfattere, som fagkonsulenter og som korrekturlesere. Uten at ansatte har sett på forlaget som noe de har vært stolte av og ønsket å drive videre, ville virksomheten ha visnet og blitt borte.