Mange voksne med utviklingshemning har ikke plass i arbeidstiltak eller dagsenter - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Mange voksne med utviklingshemning har ikke plass i arbeidstiltak eller dagsenter

En stor undersøkelse basert på nasjonale, anonyme registerdata for over 14 800 voksne personer registrert med utviklingshemning i NAVs register for uførepensjon i Norge i 2013, finner at over halvparten ikke er registrert i arbeidsmarkedstiltak, utdanning eller i dagsenter i 2015.

Resultatene er publisert i rapporten Voksne og eldre med utviklingshemning og dagens bruk av samarbeidsfora i kommunene – Hvor mange er i jobb, hvor mange mangler tilbud, og hva er alternativene? Rapporten inneholder også resultater fra en spørreundersøkelse til alle landets kommuner om tilbud om arbeidstiltak og dagaktivitet, samt bruk av samarbeidsfora, for voksne med utviklingshemning i Norge. Drøyt halvparten av landets kommuner deltok i undersøkelsen.

– Vi vet at aktivitet har positiv innvirkning på helse og livskvalitet, sier Jeanette Engeland, som har skrevet rapporten sammen med Ellen Melbye Langballe. Begge jobber i Aldring og helse. Men vi finner en høyere andel voksne med utviklingshemning uten noen form for dagaktiviteter enn tidligere norske studier.

I våre data er det en særlig stor andel blant personer registrert med lett grad av utviklingshemning som ikke er registrert i arbeidstiltak eller annen dagaktivitet, hele 66,8 % (1 651 av 2 471 personer).

Det er en uttalt politisk målsetting at flest mulig skal være i arbeid og at det skal ytes bistand til dem som ønsker arbeid, men som har problemer med å skaffe seg jobb på egen hånd. Det er få kommuner som rapporterer at de har noen strategi for aktivisering av eldre med utviklingshemning. Få har spesifikke tilbud til eldre med utviklingshemning. Eldre har heller ikke krav på å stå i arbeidstiltak etter fylte 67 år.

– Dermed er de avhengige av at arbeidsplassen inngår spesialavtaler med kommunen om å stå lenger i tiltaket eller at de får andre tilbud om aktivitet, sier Engeland. I følge Helse- og omsorgstjenesteloven har kommunene ansvar for å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester, og samarbeidsfora skal fremme dette samarbeidet for å kunne gi best mulig tjenester til den enkelte.

Jeanette Engeland
Jeanette Engeland har skrevet rapporten sammen med Ellen Melbye Langballe.
Foto: Martin Lundsvoll

– Rapporten viser at samarbeidsfora i kommunene kunne vært brukt i større grad, spesielt i små og mellomstore kommuner, sier Engeland. Slike fora er opprettet blant annet for at personer med utviklingshemning skal få oppfølging og tilbud om dagaktiviteter som de har krav på.

Det kommer også fram i rapporten at over halvparten av personer med utviklingshemning i registerdata er registrert med diagnose uspesifisert utviklingshemning. Selv om diagnose ikke alltid sier så mye om funksjonsevne kan likevel spesifisering av grad av utviklingshemning gi en indikasjon på funksjonsnivå.

– Dette vil gjøre det lettere å finne det rette tilbudet til personen med utviklingshemning, sier Engeland.

Det er vanskelig å si noe konkret ut fra datagrunnlaget om hvor mange tiltaksplasser for personer med utviklingshemning som mangler.

– Vi anslår at det mangler plasser for 1 600 for personer med utviklingshemning i tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). Dette er basert på kommunenes antagelser. Men når vi ser antallet som er registrert, så er det kun 359 personer med utviklingshemning som venter på tiltaksplass.

Engeland etterlyser derfor konkrete retningslinjer både for funksjonsvurdering og tildeling av tiltaksplasser.

– En standardisering vil kunne føre til mindre ulikhet mellom kommuner og kanskje føre til økt arbeidsinkludering for personer med utviklingshemning. Vi trenger også mer kunnskap om funksjonsnivå hos deltagere med utviklingshemning i de ulike arbeidstiltakene, dagsenter og for personer som ikke er registrert i noen aktivitet. Dette vil kunne gi kunnskap som kan benyttes i videre i arbeid med sysselsetting. Aldring og Helse vil forske videre på dette.

Dette er en stor og unik undersøkelse i norsk sammenheng. Samtidig var det relativt lav respons på noen av enkeltspørsmålene i kommuneundersøkelsen. Registerdata er avgrenset til å inkludere personer med utviklingshemning som er registrert med diagnose i NAVs register for uførepensjon. Det kan også være manglende registreringer av dagaktivitet i registrene. På bakgrunn av dette er det usikkerhet rundt representativiteten i undersøkelsen.

Her finner du et sammendrag av rapporten.

Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Aldring og helse.