Likestillings- og diskrimineringsombudet: Alvorlige mangler ved rettssikkerheten til personer med utviklingshemning - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Likestillings- og diskrimineringsombudet: Alvorlige mangler ved rettssikkerheten til personer med utviklingshemning

– Stemmene til personer med utviklingshemning blir i liten grad hørt, og behovet for økt kunnskap og bevissthet om både deres erfaringer og rettigheter er stor. Det kommer fram i en ny rapport om vergemål fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, sier fagkonsulent Stine Skorpen i Aldring og helse.

I rapporten med tittelen Retten til selvbestemmelse. Fra vergemål til beslutningsstøtte konsentrerer Likestillings- og diskrimineringsombudet seg spesielt om utfordringer knyttet til personer med utviklingshemning.

Det har vært mange overraskende og nedslående funn om alvorlige mangler i utviklingshemmedes rettssikkerhet.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm

– På Likestillings- og diskrimineringsombudets årskonferanse 23. september fikk vi presentert resultatene fra den nye rapporten. Det omhandlet ombudets tanker rundt nåværende vergemålslov, og hvordan man kan bedre rettsikkerheten til personer med utviklingshemning via et såkalt beslutningsstøttesystem, fortsetter Skorpen.

Beslutningsstøtte kontra vergemål

Første del av rapporten gir en grundig forklaring på hva selvbestemmelse betyr. Hva det vil si at personer med funksjonsnedsettelse har rettslig handleevne på lik linje med alle andre.

– Ifølge rapporten etterlater FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) liten tvil om at tradisjonelt vergemål bør avskaffes og erstattes med systemer for beslutningsstøtte.

Andre del av rapporten bygger på dybdeintervjuer med personer med utviklingshemning. Ombudet har hatt samtaler om deres erfaringer med vergemålssystemet.

Kvinne som smiler. Portrett
Fagkonsulent Stine Skorpen. Foto: Martin Lundsvoll.

– Hovedfunnene i rapporten tyder på at personer med utviklingshemning sjelden medvirker til utforming av egne vedtak. Det å ha verge ser ikke ut til å bidra til mer selvbestemmelse og medvirkning. Inntrykket bekreftes av ombudests tilsyn i vergemål- og helse- og omsorgstjenestesaker, som presenteres i kapittelet etter.

Anbefaler ny lov

I rapportens to siste kapitler finner man beskrivelse av hva et beslutningsstøttesystem i hovedtrekk innebærer. Her gir ombudet anbefalinger om en ny lov om beslutningsstøtte, som skal erstatte dagens vergemålssystem.

– Beslutningsstøtte handler om å hjelpe mennesker til å medvirke i å ta beslutninger i eget liv. En slit støtte er basert på tilrettelagt informasjon om fordeler og ulemper ved ulike valgmuligheter. I beslutningsstøttesystemer vektlegges spesielt prosessen med å komme frem til beslutninger. Her anbefaler ombudet at personen med utviklingshemning selv skal få velge hvem som skal være beslutningsstøtter/rådgiver.

– Per i dag finnes ingen ferdig utviklede beslutningsstøttesystemer i Norge. Vi kan lese om noen pågående prosjekter i rapporten. Ombudet anbefaler å sette i gang flere prøveprosjekter om beslutningsstøtte. Samtidig anbefaler de regjeringen å utrede og fremme forslag om en ny lov om beslutningsstøtte.     

– Beslutningsstøtte vil da gjelde for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne som kan ha behov for støtte til selv å utøve sin rettslige handleevne – uavhengig av diagnose, avslutter Skorpen.