Gifte kan ha mindre risiko for å få demens

– Det å være gift påvirker livsstilen positivt, og kan dermed redusere risikoen for demens, sier forsker Vegard Skirbekk i Aldring og helse om ny studie.

Han, og forskerne han samarbeidet med, ville finne ut om demensrisikoen til folk henger sammen med partnerskapshistorikken deres.

Med data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) så de på sivilstatusen til 8706 voksne i aldersgruppen 44–68 år. De fant deretter ut hvor mange av dem som fikk demens etter fylte 70 år.

Så på syv risikofaktorer for demens og partnerskap

Vegard Skirbekk
Forsker Vegard Fykse Skirbekk.

Det var data om syv risikofaktorer for demens, som var tilgjengelig i databasen. Forskerne så nærmere på røyking, høyt blodtrykk, fedme, fysisk inaktivitet, diabetes, psykiske plager og ingen nære venner.

Totalt ble 11,6 % av deltakerne i studien diagnostisert med demens.

Skirbekk forteller at skilte kan stå for en betydelig andel av demenstilfellene.

– Vi anslår at hvis alle deltakerne hadde vært gift og hatt den samme underliggende fysiske og mentale helse og individuelle karakteristikker, som de som gifter seg, så ville seks prosent av demenstilfellene i vår studie ikke ha funnet sted, sier Skirbekk.

At seks prosent av personene med demens kan komme fra mennesker, som gjennomgår skilsmisse, er en betydelig andel. Det tilsvarer andelen av demenstilfeller som utgjøres av røyking og fedme til sammen, som rapportert av Lancets demenskommisjon (se figuren under).

Tolv potensielt modifiserbare risikofaktorer for demens oppdelt i andeler. Kilde: Dementia prevention, intervention, and care: 2020 report of the Lancet Commission

Lancet-kommisjonen la i 2020 frem tolv risikofaktorer, som det er mulig å gjøre noe med. Ifølge kommisjonen kan opptil 40 prosent av demenstilfellene forhindres eller forsinkes. Det kan skje gjennom målrettet innsats mot disse tolv risikofaktorene livet igjennom, både fra samfunnet og individene selv.

Risikofaktorer for demens blant skilte

– I vårt tilfelle handler dette om høyere alkoholforbruk, røyking, fysisk inaktivitet og dårligere kosthold blant dem som er skilt. Det å ha en ektefelle påvirker måten å leve på, som er relevant for hjernehelsen. Å være gift kan dermed ha en beskyttende effekt mot demens senere i livet, sier den anerkjente forskeren, som også er forskningssjef i FHI og professor ved Columbia University.

– For eksempel vil det å være gift øke mengden sosial aktivitet og samvær. Vi vet at skilte og også enslige har mindre sosial kontakt. Selv nære venner kan ikke kompensere for det å være gift over tid. Skilte og enslige har dermed mindre kognitive interaksjoner. Døgnrytmen er også mindre stabil, sier Skirbekk.

Kan trenge nye tiltak for skilte

En større forekomst av demens blant skilte og enslige tilsier at vi i fremtiden vil kunne trenge flere og andre helsetjenester enn tidligere, mener forskeren.

– Man bør forsøke å identifisere forebyggende tiltak for å dempe risikoen for demens blant personer, som ikke er gift. Myndigheter må være klar over den økte risikoen. De må vurdere å tilby alternative tjenester og tiltak for sosiale aktiviteter, for å øke nivået av spesielt sosial kontakt, sier Skirbekk.

Referanse

Skirbekk, V., Bowen, C. E., Håberg, A., Jugessur, A., Engdahl, B., Bratsberg, B., Zotcheva, E., Selbæk, G., Kohler, H.-P., Weiss, J., Harris, J. R., Tom, S. E., Krokstad, S., Stern, Y., & Strand, B. H. (2022). Marital Histories and Associations With Later-Life Dementia and Mild Cognitive Impairment Risk in the HUNT4 70+ Study in Norway. Journal of Aging and Health, 0(0). https://doi.org/10.1177/08982643221131926