Symptomer
Det hyppigste symptomet er endringer i adferd og personlighet. Personen har ofte redusert innsikt i sin egen oppførsel, kan primært være opptatt av egne behov og skjønner ikke hvordan deres væremåte påvirker andre. Frontotemporal demens kan også starte med språkforstyrrelser.
Endret adferd og personlighet
En person med frontotemporal demens kan miste hemninger, bli likegyldig eller ubehagelig mot andre. Noen opptrer taktløst, de sier eller gjør upassende ting. Andre bryr seg mindre om hygiene og påkledning enn før. Til symptomene hører også følelsesmessig flathet og tiltaksløshet.
Skylder på andre
Personen har lite eller ingen innsikt, og ofte blir andre beskyldt for å være årsaken til problemene.
Generell kognitiv svikt
Evnen til å planlegge og å gjennomføre handlinger, reduseres. Personen med frontotemporal demens blir lett distrahert og skjønner ikke hva som er viktig. Det kan være vanskelig å konsentrere seg om én oppgave.
Problemer med språk
Hos noen er språkproblemer de første symptomene. Språket blir mindre variert, eller det blir vanskelig å forstå.
Hukommelse og orienteringsevne
Det er ikke så vanlig at hukommelsen svikter i starten. Personen har heller ikke problemer med å finne frem i tidlig fase. Dette er blant grunnene til at man ikke først tenker på demens.
Behandling
God miljøbehandling er viktig, og det bør komme i gang så tidlig som mulig. På grunn av store endringer i personlighet hos personen er frontallappdemens også en påkjenning for pårørende. Miljøbehandling, tilpassing av bolig og informasjon om sykdommen er viktig for alle.
Medisinsk behandling
Det finnes ingen medisin som kan kurere frontotemporal demens. Legemidler har liten effekt, men det er rapporter om at noen typer antidepressiva kan dempe tvangssymptomer. symptomene.
Forebygging
Vi vet lite om forebygging av frontotemporal demens, men gjentatte hodeskader ser ut til å kunne være en risikofaktor.
Hva skjer i hjernen?
Frontotemporal demens er en betegnelse på flere sykdommer. Felles for dem er at de gir skade i fremre del av hjernen, det vil si pannelapper og fremre deler av tinninglappene.
Hjernecellene i panne- og tinningslappene forsvinner over tid. Etter hvert blir tapet av hjerneceller så stort at de ytterste lagene på hjernebarken skrumper.
Ved MR er det mulig å se at det er substanssvinn i hjernen. Ved funksjonsundersøkelse av hjernen, som PET, ser man at det er redusert funksjon i fremre del av hjernen.