Her beskriver han hva frontotemporal demens er.
Demens utviklet på grunn av sykdommer i frontal- og temporallappene samles under fellesbetegnelsen frontotemporaldemens (FTD). På norsk kaller vi det også pannelappsdemens. Skadene ved denne formen for demens, er lokalisert til pannelappene eller deler av tinninglappene. Hippokampus, som er et sentralt område for hukommelse, er lite skadet i tidlig fase av FTD, men blir det etterhvert.
Noen av formene for FTD er arvelige, mens andre ikke er det. Vi regner med at minst 30 % har en arvelig variant av FTD. Det forskes mye for å finne forklaringer på disse sykdommene. FTD rammer både menn og kvinner og starter som oftest noe tidligere enn Alzheimers sykdom.
Et hyppig symptom på Frontotemporal demens er endret atferd
Allerede tidlig i utviklingen av FTD, skjer endring i personens atferd. Det er lett for andre å legge merke til disse endringene. Noen pasienter mister hemninger og handler impulsivt og uten å tenke på følgene. Hos noen kan mangel på sykdomsinnsikt føre til det en kan kalle «ukritisk atferd». De kan bli fort irritert og reagere følelsesmessig uadekvat i en sosial situasjonen. Selv om de blir fortalt at de er syke, ser det ikke ut til å gå inn på dem. Mangel på impulskontroll kan gjøre kommunikasjon med andre vanskelig. Det å være i sosiale sammenhenger, kan bli utfordrende.
Andre pasienter med FTD kan virke deprimerte, uinteresserte og apatiske, og viser ingen interesse for det som skjer i omgivelsene. Symptomene kan forveksles med depresjon. Hvilke symptomer pasienten har, er avhengig av hvor hjerneskaden er lokalisert.
Et av de tidligste symptomene ved FTD er mangel på initiativ. Pårørende kan oppleve personen som doven, lat og etter hvert kravstor. Personen blir uoppmerksom og har store vansker med å gjennomføre handlinger, selv om han ser hva som burde vært gjort. Han mangler også evne til å planlegge hva han må gjøre for å løse problemer.
Hukommelsen og evnen til å forstå handling i rom, fungerer godt i tidlig fase, men reduseres etter hvert som sykdommen utvikler seg.
Personen får redusert taleflyt og kan uttale ord galt, eller miste evnen til å snakke i hele setninger. Han kan miste sammenhengen fordi han blir opptatt av en detalj som tar all oppmerksomheten bort fra selve historien, eller sporer av midt i en fortelling fordi han mangler et ord eller uttrykk. Han kan fortsette å snakke, men da om et helt annet tema. Ved langtkommet FTD kan språket mangle helt. Et annet viktig tegn er det som kan kalles «hakk i plata» -symptomet. Pasienter med FTD repeterer seg ofte, både når de snakker og når de gjør ting.
På et sent stadium kan personen få motoriske og nevrologiske symptomer som muskelstivhet, treghet og skjelvinger, altså symptomer som ligner det vi ser ved Parkinsons sykdom. Også inkontinens er vanlig i dette stadiet av sykdommen.
Symptomer på Frontotemporal demens
Symptomene på Frontotemporal demens er mange. De vanligste symptomene ved FTD kan deles inn i :
- Kognitive symptomer
- Atferdsmessige symptomer
Kognitive symptomer ved Frontotemporal demens:
- Redusert oppmerksomhet, til å konsentrere seg og være opptatt av en oppgave av gangen
- Redusert evne til å planlegge, organisere og velge strategi for handlinger
- Perseverasjon, det vil si gjentakelse av handlinger som er gjort tidligere, men som gjøres på nytt i andre situasjoner der handlingen ikke passer inn
- Endret språkfunksjon med redusert ordforråd og vansker med å formulere ord. Pasienten avledes lett fra det han sier og kan begynne å snakke om andre ting. Ord eller deler av ord blir ofte gjentatt. I alvorlig fase av sykdommen kan pasienten mangle språk, og hukommelsen er svekket. Også evnen til å orientere seg geografisk og evnen til å forstå, reduseres i denne fasen av sykdommen.
- Redusert evne til å utføre forskjellige aktiviteter
- Redusert evne til å finne ut hva som er viktig, og hva som ikke er viktig ved oppgaveløsning
- Språkendringer
Atferdsmessige symptomer ved Frontotemporal demens
- Irritabilitet, sinne
- Taktløs, unyansert og impulspreget sosial atferd
- Uhemmet atferd når personen for eksempel snakker, spiser og drikker
- Likegyldighet i sosiale sammenhenger og med hygiene og påkledning
- Hemningsløs atferd med mye gjentakelser, språklig og i handlinger
- Følelsesmessige reaksjoner som ikke er adekvate for sosial situasjon
- Apati. Personen virker likegyldig og tar ikke initiativ
- Følelsesmessige endringer. Enkelte kan virke deprimerte, andre lykkelige, men mange virker «følelsesmessig flate»
