Vi ser at du bruker nettleseren Internet Explorer

Dette nettstedet er ikke tilpasset denne eldre nettleseren, som ikke har støtte for nyere funksjonalitet. Din opplevelse av aldringoghelse.no vil derfor bli forringet.

Vi anbefaler at du benytter en annen, moderne og oppdatert nettleser som for eksempel Google Crome, Mozilla Firefox eller Microsoft Edge.

Har du ikke mulighet til å bruke en annen nettleser kan du gå videre til våre mest besøkte sider ved hjelp av lenkene under:

Jeg forstår at min opplevelse av aldringoghelse.no ikke vil være optimal, men vil likevel fortsette å bruke Internet Explorer.

Frontotemporal demens.jpeg

Frontotemporal demens (frontallapp-demens)

Frontotemporal demens er en felles betegnelse på demens som skyldes skader i fremre del av hjernen. Det finnes mange varianter av sykdommen, men de har liknende symptomer. Det hyppigste symptomet er endringer i adferd og personlighet. Personen har ingen innsikt i sin egen oppførsel, og er gjerne opptatt av primære behov og bryr seg lite om hvordan væremåten virker på andre.

Forskningssjef Geir Selbæk forteller om frontotemporal demens

Tidlige symptomer

De første symptomene på frontotemporal demens er at man begynner å oppføre seg annerledes. Symptomene stemmer ikke med hva vi vanligvis forbinder med demens. I starten kan man ofte tro at det dreier seg om psykiatriske sykdommer som psykose eller depresjon.

Endret adferd og personlighet

En person med frontotemporal demens kan miste hemninger, bli likegyldig eller ubehagelig mot andre. Noen opptrer taktløst, de sier eller gjør upassende ting. Andre bryr seg mindre om hygiene og påkledning enn før. Til symptomene hører også følelsesmessig flathet og tiltaksløshet.

Skylder på andre

Personen har lite eller ingen innsikt, og ofte blir andre beskyldt for å være årsaken til problemene.

Generell kognitiv svikt

Evnen til å planlegge og å gjennomføre handlinger, reduseres. Personen med frontotemporal demens blir lett distrahert og skjønner ikke hva som er viktig. Det kan være vanskelig å konsentrere seg om én oppgave.

Problemer med språk

Hos noen er språkproblemer de første symptomene. Språket blir mindre variert, eller det blir vanskelig å forstå.

Hukommelse og orienteringsevne

Det er ikke så vanlig at hukommelsen svikter i starten. Personen har heller ikke problemer med å finne frem i tidlig fase. Dette er blant grunnene til at man ikke først tenker på demens.

ikon-arvelighet.png

Arvelighet

Arvelighet har større betydning ved frontotemporal demens enn ved de fleste andre demensformer.

ikon-aarsak.png

Årsak

Arv er den største risikofaktoren ved frontotemporal demens, men hos 60 prosent av dem som får denne typen demens vil man ikke finne kjente slektninger med samme sykdom. I og med at mange sykdommer kan forårsake denne demensformen er årsaksfaktorer sammensatte.

Iko-utbredelse.png

Utbredelse

Frontotemporal demens utgjør cirka 5-10 prosent av demenssykdommene. Av alle under 65 år som har demens, antas det at inntil halvparten har frontotemporal type.

Forløp

Frontotemporal demens er relativt sett vanligere blant de som er under 65 år. Siden det er mange forskjellige årsaker til denne demensformen, kan forløpet variere mye, men utviklingen er gjerne raskere enn ved Alzheimers sykdom.

Behandling

God miljøbehandling er viktig, og det bør komme i gang så tidlig som mulig. På grunn av store endringer i personlighet hos personen er frontallappdemens også en påkjenning for pårørende. Miljøbehandling, tilpassing av bolig og informasjon om sykdommen er viktig for alle.

Medisinsk behandling

Det finnes ingen medisin som kan kurere frontotemporal demens. Legemidler har liten effekt, men det er rapporter om at noen typer antidepressiva kan dempe tvangssymptomer. symptomene.

Forebygging

Vi vet lite om forebygging av frontotemporal demens, men gjentatte hodeskader ser ut til å kunne være en risikofaktor.

Hva skjer i hjernen

Frontotemporal demens er en betegnelse på flere sykdommer. Felles for dem er at de gir skade i fremre del av hjernen, det vil si pannelapper og fremre deler av tinninglappene.

Hjernecellene i panne- og tinningslappene forsvinner over tid. Etter hvert blir tapet av hjerneceller så stort at de ytterste lagene på hjernebarken skrumper.

Ved MR er det mulig å se at det er substanssvinn i hjernen. Ved funksjonsundersøkelse av hjernen, som PET, ser man at det er redusert funksjon i fremre del av hjernen.

Takk for hjelpen!
Noe gikk galt. Prøv igjen litt senere.
Sender…

Fant du det du lette etter?

0/500 tegn