Viktig kartleggingsverktøy for demens på samisk språk

Et sentralt skjema for utredning av demens er nå tilgjengelig på nordsamisk, og klart til bruk.

– Sårt etterlengtet, sier Kristine Gaup Grønmo. Hun er leder for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen i Finnmark.

Gaup Grønmo har vært del av en arbeidsgruppe bestående av fagfolk innen demens, inkludert Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf fra Aldring og helse, som har hatt et nordsamisk kultur og språkperspektiv. Den norske versjonen av skjemaet, som kalles MMSE-NR3, er tilpasset og oversatt til nordsamisk. Dette er gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet, som del av Demensplan 2020.

– Det har vært et ønske i mange år, og nå er det endelig på plass, sier Hanevold Bjørkløf, som er fagsjef demens i Aldring og helse.

Manual under utvikling

– Men selv om skjemaet er ferdig, så er det viktig å få fram at manualen til skjemaet også skal tilpasses til samisk språk og kultur. Vi planlegger dette arbeidet sammen med Helsedirektoratet nå, fortsetter hun.

Gaup Grønmo har vært en viktig bidragsyter fra det nordsamiske kompetansemiljøet, og har jobbet i mange år for å få et eget skjema tilpasset samisk språk. Hun forteller at det norske skjemaet, som tidligere ble brukt, ble skjønnsmessig tilpasset når personer med samisk bakgrunn skulle utredes for demens.

– Det var ikke bra med en slik tilpasning etter skjønn, sier hun.

– Det norske skjemaet ble brukt som grunnlag, og skjemaet ble tilpasset av fagfolk lokalt. Det kunne gi feil skår, og det kunne gi seg utslag i gale avgjørelser etter demensutredningen.

Hun mener det er svært viktig at folk kjenner seg igjen når kartleggingsverktøyet er i bruk.

– Hva er det i den samiske kulturen som kan gjøre at verktøyet treffer målgruppen? Det er i hvert fall ikke norske ord og uttrykk som er ukjente for samer. Det være seg hvilken etasje man er i, når man i samisk kontekst gjerne oppholder seg på ett plan, eller å gjenkjenne dyr som kenguru. Tog er heller ikke noe eldre folk med samisk bakgrunn er særlig familiære med.

Hun forteller at det tidligere kunne skje at personer fikk fratatt førerkortet uten at det var grunnlag for det, at personer mistet sin samtykkekompetanse, eventuelt at de ble ansett som for friske.

– Om de ble ansett som for friske, så fikk de ikke tilgang til de nødvendige helse- og omsorgstjenestene, sier hun.

Utprøvd i praksis

Kartleggingsverktøyet for kognitiv svikt og demens er utprøvd i praksis på pasienter med samisk kulturbakgrunn og språk, og det nye verktøyet gir mening, mener hun. Det er for eksempel inkludert ordtak som er forståelig i en samisk kontekst.

– Doppe bossu maid okta biegga = der blåser også en vind. Dette gir mening på alle de tre samiske språkene, sier hun.

For at skjemaet skal bli brukt på riktig måte, så planlegges det endringer i manualen med veiledning om hvordan man skal bruke testen overfor personer med samisk språk og kulturbakgrunn.

– For eksempel handler det om å få riktig skår på spørsmål om tidsorientering, hvor det på norsk er fire årstider mens det på samisk er åtte. Det arbeides også på oppdrag fra Helsedirektoratet med en håndbok om utvidet utredning av demens, som del av implementeringen av Nasjonal faglig retningslinje om demens. Der vil et eget kapittel omhandle utredning av personer med samisk språk og kulturbakgrunn, sier Hanevold Bjørkløf.

Gaup Grønmo gleder seg til å se kartleggingsverktøyet i bruk.

– Det har vært en lang prosess med mye læring, og vi er veldig glade for at vi kan begynne å bruke skjemaet, avslutter hun.

Du finner skjemaet, og etterhvert manualen som er under utvikling, under Skalaer og tester