Ytring
Seksuell helse hos eldre personer med utviklingshemning
Seksuell helse hos eldre personer med utviklingshemning
Hva sier forskningen om eldre personer med utviklingshemning og deres seksuelle behov?
Ved søk i databaser etter informasjon om seksuell helse og eldre personer med utviklingshemning får en ingen relevante treff. Fagpersoner som har bygd opp kompetansemiljøet rundt seksualitet og personer med utviklingshemning i Norge og Danmark bekrefter at ingen har forsket spesielt på seksuell helse hos eldre personer med utviklingshemning. Karsten Løt fra Danmark forteller at når bofellesskap for personer med utviklingshemning setter seksualitet på dagsordenen, så vil den innsatsen også komme de eldste beboerne til gode. Slik er det sikkert i Norge også, selv om ingen har forsket eller skrevet noe om dette temaet ennå.
Seksualitet og personer med utviklingshemning har lenge har vært et tabubelagt område, men i løpet av noen år har det blitt utviklet flere ulike tilbud og ressurser for både personer med utviklingshemning og deres tjenesteytere. Det finnes lærebøker, tilbud om kurs og tilrettelagte spill beregnet på unge voksne personer med utviklingshemning. Det finnes også en videreutdanning, Sexologi og funksjonshemming, i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus, og et nettverk, Norsk nettverk for seksualitet og samliv (NFSS), som er en god ressurs for de som jobber med personer med funksjonsnedsettelser.
Det antas at personer med utviklingshemning har vært utsatt for alvorlige seksuelle overgrep oftere enn resten av befolkningen, og derfor har flere tilbydere utviklet materiell for å belyse denne problematikken. Fylkesmannen i Finnmark har utgitt en håndbok og stiftelsen SOR har utviklet et E-læringsprogram, Ingen hemmeligheter, som omhandler hvordan en kan forebygge og håndtere seksuelle overgrep.Seksualitet og personer med utviklingshemning har lenge har vært et tabubelagt område
Hvordan kan vi tilrettelegge for et seksualvennlig miljø for eldre personer med utviklingshemning?
Mange personer med utviklingshemning har ikke fått oppleve å ha et «normalt» seksualliv og det å få barn. Noen få har levd i parforhold og noen har vært så heldige å bo på steder hvor det har vært fokus på seksualvennlige miljø. I seksualvennlige miljø er tjenesteyterne flinke til å legge til rette for at de som ønsker skal få hjelp til å ha et seksualliv enten alene eller sammen med noen.
Voksne og eldre personer med utviklingshemning kan møte på problemstillinger som andre eldre på samme alder kanskje kan unngå eller vil oppleve på et senere stadie i livet. Mange med moderat til alvorlig grad av utviklingshemning bor i bofelleskap eller samlokaliserte boliger hvor det er tjenesteytere ansatt på døgnbasis. Tjenesteyter kan være vernepleier, miljøarbeider/terapeuter, helsefagarbeider eller ufaglært personell som jobber i bofelleskap. De med lett grad av utviklingshemning bor ofte i egne leiligheter, og de har ulik grad av tilsyn. Det de har felles er at alle er prisgitt tjenesteyternes eventuelle seksuelle fordommer, eller kompetanse i måten beboernes seksualitet blir møtt på. Karsten Fløt fra Danmark sier at det viktigste for at eldre personer med utviklingshemning skal få sikret sine rettigheter innen seksuell helse, er at kommunen hvor de bor har satt seksualpolitikk på dagsorden. I sin artikkel, «Må vi be om en seksualpolitikk» (1) i det norske fagtidsskriftet Sexologi skisserer han hvordan en kan gå fram for å heve og forankre seksualkompetanse fra statlig til lokalpolitisk nivå.
I seksualvennlige miljø er tjenesteyterne flinke til å legge til rette for at de som ønsker skal få hjelp til å ha et seksualliv enten alene eller sammen med noen.
Boken Seksualitet på dagsordenen – en håndbok om professionel støtte til voksne med funktionsnedsættelse er danskenes «bibel» på dette området. Den er med på å sette tjenesteyterne i stand til å ivareta den seksuelle helsen til personer med utviklingshemning. Håndboka beskriver hvordan en kan gi råd og støtte til andre, den beskriver rettslige rammer for både tjenesteytere og personer med utviklingshemning, den gir pedagogiske retningslinjer og eksempler på metoder og redskap en kan benytte i det daglige arbeidet med voksne personer med utviklingshemning.
Kanskje trenger vi en slik håndbok i Norge også, i tillegg til den håndboka vi har om hvordan forebygge seksuelle overgrep?
Hos voksne og eldre personer med utviklingshemning kan aldringsprosessen starte så mye som 20 til 30 år tidligere enn hos befolkningen forøvrig. Det gjelder for enkelte syndrom, for eksempel Downs syndrom, eller for de med cerebral parese og andre med alvorlig til dyp grad av utviklingshemning. Tidlig aldring kan medføre økt sårbarhet for å utvikle aldersrelaterte sykdommer før forventet. Personer med utviklingshemning er utsatt for en høyere sykelighet for somatiske og psykiske lidelser, det vil trolig også påvirke deres seksuelle helse.
Fysiologiske forandringer som skjer med kroppen vår vil ikke alltid påvirke hvordan vi føler oss mentalt. Ønske om nærhet og berøring endres kanskje ikke selv om kroppen fallerer? Skjer det endringer i behovet for nærhet og sensitivitet ved en eventuell demensutvikling hos personer med utviklingshemning? Dette vet vi lite om.
Kanskje trenger vi en slik håndbok i Norge også?
Seksuell helse for eldre personer med utviklingshemning
Siden vi ikke vet så mye om hvordan eldre personer med utviklingshemning foretrekker å få ivaretatt sin seksuelle helse, bør og må vi undersøke dette nærmere. Åpenhet og kommunikasjon om sex er naturlig sammen med noen voksne personer med utviklingshemning, men vil være krevende å utføre med eldre hvor seksualitet aldri har vært et tema.
Som for befolkningen forøvrig, er det per i dag flere personer med utviklingshemning som opplever å bli eldre enn for bare noen få tiår siden. Hvordan kan vi ivareta denne økende gruppens seksualitet når vi vet så lite? Være «vár», og «på tilbudssiden», kan være noen stikkord. For å oppleve nærhet og sensitivitet er det viktig å få stimulert hud og andre sanser. Når en ikke har kjæreste eller nære venner som kan ivareta dette, må for eksempel tjenesteyter kunne tilrettelegge for dette behovet. Å tilby eldre med utviklingshemning kropps- eller fotmassasje kan være et tiltak.
For å oppleve nærhet og sensitivitet er det viktig å få stimulert hud og andre sanser
Det er dessverre mange personer med utviklingshemning som mangler nære venner (2). De opplever sjelden å få barn, og kan bli ensomme når deres egne foreldre dør. Sanserom, kalt Snoezelen, er et godt tilbud for eldre. I slike rom kan man få stimulert langt flere sanser enn bare berøring. Et godt varmt karbad med dempet belysning, og kanskje romantisk musikk, kan være et tilbud. For den som alltid har likt erotiske filmer eller mykporno, vil det å få hjelp til å sette på en slik film bidra til å gi en god opplevelse. Vi er alle ulike og våre seksuelle behov endrer seg gjennom livet. Men vi trenger mer fokus og kunnskap på dette området for at flere med utviklingshemning kan få et bedre seksualliv. Vi trenger tjenesteytere som føler seg trygge og kompetente til å kunne ivareta den seksuelle helse hos eldre personer med utviklingshemning. Det å få seksualpolitisk helse på dagsordenen, både statlig og kommunalt, og bedre kompetanse om utviklingshemning og seksualitet, vil være et steg i riktig retning.
REFERANSER
1. Løt K. «Må vi be om en seksualpolitikk.» Tidsskrift for Norsk Forening for Klinisk Sexologi 2011;9(2): 11-16.
2. NOU 2016:17. På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.
ANBEFALT LITTERATUR
Barstad B. Seksualitet og utviklingshemming Oslo, Universitetsforlaget, 2006.
Sund By Netværk (2010). Seksuel sundhed - dengode kommunale model.