Effekter og kostnader ved tilrettelagte dagaktivitetstilbud for personer med demens

Dagaktivitetstilbud tilrettelagt for personer med demens forventes å utsette behovet for sykehjemsplass og medvirke til økt livskvalitet så vel for personer med demens som deres pårørende. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bevilget øremerkede midler til etablering av denne typen dagaktivitetstilbud i kommunene. Det er begrenset kunnskap om effekten av slike dagaktivitetstilbud for personer med demens.

Målsetting

Målsetningen med prosjektet var å innhente kunnskap om effekten av dagaktivitetstilbud i forhold til utsettelse av behovet for sykehjemsplass, brukernes grad av livskvalitet og pårørendes opplevelse av omsorgsbelastning.

Metode

Prosjektet består av en kvantitativ studie der data om brukere av dagtilbud og deres pårørende sammenlignes med en kontrollgruppe av hjemmeboende personer med demens/pårørende uten slikt tilbud. Det inngår også en kvalitativ intervjustudie i prosjektet. Til sammen 261 pasienter og deres pårørende er inkludert (183 i intervensjonsgruppen samt 78 i kontrollgruppen).

Datasamling er blitt foretatt ved baseline og oppfølgingsmålinger er gjennomført etter 12 og 24 måneder. Det er samlet inn data på tre nivåer:(1)på pasientnivå innhentes data om kognisjon, depresjon, mestring, livskvalitet, praktisk funksjonsnivå, nevropsykiatriske symptomer og død, (2) fra pårørende innhentes data om depresjon, mestring og belastning og (3) på samfunnsnivå innhentes data om tidspunkt for innleggelse i sykehjem, sykehusinnleggelse og øvrig bruk av helseressurser.

Det er innhentet data om organisering og innhold i dagtilbudene samt informasjon om brukere og pårørendes opplevelse av samarbeid med dagtilbudet.

I den kvalitative studien inngår 17 pasienter som mottar dagaktivitetstilbud og deres pårørende. Hovedfokus for den kvalitative intervjustudien er å utforske hvordan dagaktivitetstilbudet påvirker bruker og pårørendes dagligliv.

Resultater

Følgende resultater er publisert som vitenskapelige artikler (det gis et kort resyme av hovedfunn i hver artikkel):

Tretteteig S, Vatne S, Rokstad AMM. The influence of day care centres for people with dementia on family caregivers: an integrative review of the literature. Aging & Mental Health 2015, 20, 450-462.

Denne artikkelen oppsummerer internasjonal forskning om dagtilbuds innvirkning på pårørende. Det konkluderes med at dagtilbud gir avlastning og støtte og har et potensiale for å gi pårørende en opplevelse av trygghet, reduserte omsorgsbyrder og øker deres motivasjon for å stå i pårørenderollen. Opplevelsen av avlastning er imidlertid avhengig av kvaliteten på tilbudet og hvordan pårørendes behov for fleksibilitet, støtte, informasjon og ansvarsdeling ivaretas. Det er behov for å rette fokus mot kvaliteten i dagtilbud både som avlastning og støtte for brukerne der det tas hensyn til mangfoldet i både pårørende og brukernes behov.

Rokstad AMM, Engedal K, Kirkevold Ø, Benth JS, Barca ML, Selbæk G. The association between attending specialized day care centers and the quality of life of people with dementia. International Psychogeriatrics, 2017; 29 (4) 627-636

Denne artikkelen viser at den selvrapporterte livskvaliteten er høyere hos de som har dagtilbud enn hos de som ikke har det. De som utgjør forskjellen mellom de to gruppene er de brukerne av dagtilbud som ikke har full innsikt i sin hukommelsessvikt.

Tretteteig S, Vatne S, Rokstad AMM. The influence of day care centres designed for people with dementia on family caregivers – a qualitative study. BMC Geriatrics 2017; 17(5)

Dagtilbud som er tilrettelagt for personer med demens gir pårørende støtte og avlastning og har positive innvirkning på relasjonen mellom pårørende og personen med demens. Et mer individuelt tilrettelagt tilbud i tillegg til mer fleksible åpningstider vil øke effekten av tilbudet som avlastning og gi positiv motivasjon for pårørende til å stå i omsorgsrollen. Dette kan videre potensielt utsette behovet for sykehjemsplass.

Strandenæs MG, Lund A, Rokstad AMM. Experiences of attending day care services designed for people with dementia – a qualitative study with individual interviews. Aging & Mental Health, Publisert online 27. mars, 2017

Denne studien avdekker den positive innflytelsen dagtilbud har på hverdagslivet til personer med demens gjennom å stimulere til aktivitet, sosialt samvær, forebygge isolasjon og stimulere praktisk og kognitivt funksjonsnivå ifølge brukernes erfaringer. Personalet har avgjørende betydning for hvordan brukerne opplever å være i dagtilbudet.

Rokstad AMM, McCabe L, Robertson JM, Strandenæs MG, Tretteteig S, Vatne S. Day care for people with dementia: A qualitative study comparing experiences from Norway and Scotland. Dementia: the international journal of social research and practice, Publisert online 6. juni, 2017

Funnene viser positive resultater av dagtilbud både for brukere og pårørende. Tilfredshet med tilbudet er relatert til meningsfulle aktiviteter, det å komme seg ut hjemmefra, styrket sosial kontakt med andre og personalets evne til å skape et positivt inkluderende miljø. Det er klare likheter i innhold i dagtilbud og brukernes erfaringer i Norge og Skottland. Enkelte forskjeller ble imidlertid observert som for eksempel at det å gi støtte til pårørende fra dagtilbudets side er mer vektlagt i Skottland.

Tretteteig, S, Vatne, Rokstad, AMM. Meaning in family caregiving for people with dementia – A narrative study about relationship, values and motivation and how day care influences these factors. Journal of Multidisciplinary Healthcare 2017:10 445-455

Å finne mening i rollen som pårørende til personer med demens er nært knyttet til pårørendes egne verdier og mål. Det å finne balansen mellom å ivareta egne behov og behovene til personen med demens er essensielt. Dagtilbud har potensiale til å øke pårørendes motivasjon til omsorg ved å støtte deres mulighet for å ivareta sine egne behov, samarbeide og kommunisere med personen med demens og gjøre kompetente autonome valg som øker opplevelsen av mestring.

Tidsaspekt

Prosjektet hadde vel fire års varighet fra 1.8.2013 til 31.12.2017

Hovedveiledere

Anne Marie Mork Rokstad, hovedveileder for stipendiatene Signe Tretteteig og Margit Gausdal Strandenes

Maria Lage Barca, hovedveileder for stipendiat Ingeborg Halse

Samarbeidspartnere

  • Anders Wimo, Karolinska Institutet, Stockholm
  • Solfrid Vatne, Høgskolen i Molde
  • Corinna Vossius, Senter for eldremedisin og samhandling, Stavanger universitetssykehus
  • Louise McCabe, Universitetet i Stirling, Skottland
  • Øyvind Kirkevold, Høgskolen i Gjøvik og Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet
  • Anne Lund, Høgskolen i Oslo og Akershus

Finansieringskilde

Norsk Forskningsråd