Notiser

Civitans formål er å støtte norske forskningsprosjekter knyttet til Alzheimers sykdom. Prosjektene kan ha ulike målsetninger som for eksempel årsaksmekanismer eller prosjekter knyttet til tiltak for de som er rammet av sykdommen og deres pårørende. Fondet utlyser nå stipendmidler i størrelsesorden kr 400.000. Man kan søke på hele eller deler av summen.

Denne uken sendte Hjernerådet innspill til statsbudsjettet for 2024. Blant særlig viktige saker er kravet om en forlengelse av dagens Hjernehelsestrategi, som utløper i 2024. Behovet for mer hjerneforskning er et annet tema. – Derfor er vi tydelige i vårt innspill på behovet for at det gjøres reell opptrapping av finansieringen til hjerneforskning og gis tydelig støtte til etablering av nasjonale registre, sier generalsekretær Henrik Peersen. Aldring og helse er faglig medlem i Hjernerådet.

– Et virkelig stort gjennombrudd, sier forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse til NRK. Han er spent på om medisinen blir godkjent her i landet. Det USA-godkjente legemiddelet Leqembi inneholder virkestoffet lecanemab. Lecanemab ser ut til å ha en effekt både på sykdomsutviklingen óg på de typiske symptomene på Alzheimers sykdom, som hukommelsestap og hvor godt man fungerer i hverdagen. Det er faren for bivirkninger, som blir et sentralt spørsmål for godkjenning i Europa og Norge.

Demens med lewylegemer er den nest vanligste formen for demens i Norge. Til en ny studie søkes personer mellom 50-85 år i en tidlig fase eller med milde symptomer på demens eller kognitiv svikt, som skyldes lewylegemesykdom. Studien foregår over hele landet. Den vil undersøke om ambroksol, som blir brukt som hostemedisin, kan ha effekt mot en sentral sykdomsmekanisme ved demens med lewylegemer. Ambroksol er vurdert som trygt å bruke.

Cellene våre fungerer dårligere når vi blir eldre. Forskere kan nå ha funnet en måte som kan hjelpe cellene til å fungere bedre når vi eldes. De tilførte krillolje til små larveliknende dyr, såkalte rundormer. Rundormene bevarte da hukommelse, funksjonen til nerver og muskler og de var mye mer aktive enn andre aldrende rundormer. Målet til forskerne er ikke at vi skal bli så mye eldre, men at vi skal ha best mulig helse. Videre forskning vil vise om krillolje også bremser aldring hos mennesker.

Det handler om Cerebral amyloid angiopati: Hva kan være nyttig for geriateren å vite? Foreleser er overlege Audhild Egeland Torp ved geriatrisk avdeling på Sykehuset i Arendal. Cerebral amyloid angiopati er mikroblødninger som skjer i hjernen. Det er en sykdom med avleiring av beta amyloid i veggen til små og mellomstore arterier i hjernen, og en viktig årsak til hjerneblødning hos eldre.

Mer enn 1 million mennesker i Norge har problemer med hørselen, og bare få av dem som har høreapparat bruker det jevnlig. – Et godt tilpasset høreapparat kan være alt som skal til for å øke livskvaliteten betraktelig, skriver avdelingssykepleier Tor Engevik. Engevik er opptatt av forebygging. – Hørselshemming er og blir et folkehelseproblem, og i likhet med alt annet er det både bedre og rimeligere å forebygge enn å reparere. Nedsatt hørsel kan også være en risikofaktor for demens.

Juryen la vekt på at kommunen har laget en langsiktig plan for at innbyggerne kan leve gode dager i alderdommen. Premien er på 100 000 kroner, som skal brukes i reformarbeidet. Albert Verhagen, kommunalsjef for helse og velferd, og Siri Busklein, avdelingsleder i hjemmetjenesten, mottok prisen på vegne av kommunen. Det skjedde ifm. den store Leve hele livet-konferansen nylig, der 3000 var påmeldt.

Helse- og omsorgsarbeidere med minoritetsbakgrunn opplever både åpen og mindre synlig diskriminering, trakassering og rasisme på sykehjem, ifølge Tone Lindheim ved ViD vitenskapelige høgskole. Det strekker seg fra pasienter og pårørende som foretrekker pleiere med majoritetsbakgrunn, til direkte hatefulle ytringer. Mange saker rapporteres aldri. – Det er et problem at ledelsen tror at dagens systemer er tilstrekkelige for å fange opp diskrimineringen og trakasseringen ved sykehjemmene, sier hun.