Slag, spark, seksuelle overgrep, psykisk vold over tid… Dette er bare noe av det som rammer mange sårbare eldre i Norge i dag.
Vi møter Astrid Sandmoe på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i Nydalen. Hennes engasjement for noen av de svakeste og mest glemte blant oss ble tidlig vekket da hun opplevede at få andre forskere var opptatt av vold og overgrep i den eldre befolkningen.
– Volden og overgrepene mot eldre skaper både fysisk og psykisk uhelse, og fører til at den som blir utsatt mister mestring i hverdagen med de konsekvenser det har. Dette er det fortsatt for lite oppmerksomhet om, sier Sandmoe.
Det er dessverre ikke noe som tyder på at vold og overgrep mot eldre er satt ordentlig på den politiske dagsordenen, så vi har fremdeles en jobb å gjøre.
Forsker Astrid Sandmoe
Ville finne forekomst
I 2014 satt regjeringen i gang et femårig forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Det skulle blant annet finne ut hvor mye vold som skjer mot eldre og hvor mange som blir utsatt for overgrep av ulik art. Hun kom inn som prosjektleder for forekomstundesøkelsen.
– Til da hadde det vært lite oppmerksomhet fra fag- og forskningsmiljøer, politikere, medier og egentlig fra resten av befolkningen, også, sier hun ettertenksomt.
Hun forteller at det har vært mindre forskningsinteresse for temaet i de skandinaviske landene enn andre sammenlignbare land, og at det er lite dokumentasjon på overgrep mot eldre. I Danmark har det nærmest vært et ikke-tema, mens de i Sverige har kommet litt lengre.
– Mye på grunn av Sarah Wägnert, som fikk stor medieoppmerksomhet om manglende personell og rutiner ved Polhemsgården sykehjem i Solna, så fikk de etablert en lov som dekker forsømmelse og overgrep mot eldre på institusjoner, kalt Lex Sarah. Det pågår for tiden flere prosjekter i Norge om vold, overgrep og forsømmelser på sykehjem, sier hun.
Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner
Mangler forkjempere
Hun påpeker at det i Norge ikke har vært noen pressgruppe som har kjempet de eldre overgrepsofrenes sak.
– Kvinnebevegelsen kjempet for volds- og overgrepsutsatte grupper som kvinner og barn. Det ble tidlig opprettet krisesentre og en ganske helhetlig politikk for å forebygge vold, men tilsvarende innsats har ikke skjedd for eldre overgrepsutsatte.
Endelig, i 2017, kom resultatene fra studien om forekomsten av volden og overgrepene som skjer mot eldre i Norge.
– Her fant vi at mellom fem og syv prosent av eldre over 65 år hadde vært utsatt for vold eller overgrep i løpet av det siste året.
Det tilsvarer mer enn 43000 eldre.
Sandmoe sier at dette bare er toppen av isberget, at det er få av disse eldre som blir fanget opp av helsevesenet og pårørende. Mange utsatte forteller ugjerne om vold og overgrep når de kommer i kontakt med helsepersonell og spesielt hvis det er nære familiemedlemmer som utøver volden.
Helsepersonell må få et verktøy
– Det er derfor vi trenger at helsepersonell er oppmerksom på overgrepsproblematikk når de møter eldre som er i kontakt med helsevesenet. Helsepersonellet må få et verktøy slik at de stiller de riktige og relevante spørsmålene, som også kan avdekke de usynlige overgrepene. I USA får alle eldre som oppsøker fastlegen spørsmål om de er utsatt for vold og overgrep. I Norge blir alle gravide spurt om de er utsatt for vold eller overgrep. Vi bør kunne få til noe liknende i eldreomsorgen i Norge, mener Sandmoe.
Nå går forskningsprogrammet mot sin slutt.
– Det er dessverre ikke noe som tyder på at vold og overgrep mot eldre er satt ordentlig på den politiske dagsordenen, så vi har fremdeles en jobb å gjøre. Med stadig flere eldre fremover, så vil dette også bli en enda større samfunnsøkonomisk kostnad. Vi trenger nasjonale føringer for hvordan vold og overgrep skal kartlegges og hvordan helse- og omsorgstjenestene kan støtte og hjelpe eldre voldsutsatte.
– Jeg skal gjøre mitt, sier hun som vil bruke sin spisskompetanse videre i kampen mot vold og overgrep mot de eldre. Landskonferansen er neste skritt.
Les også Astrid Sandmoes fagartikkel i Tidsskriftet: