Innholdet i lynkurset tar utgangspunkt i heftet Delirium i eldre år, skrevet av Margrethe Stensson (inngår i Eldreomsorgens ABC, Geriatripermen) og artikkelen Delirium hos pasienter med covid-19.
Hva er delirium?
Delirium er en akutt forvirringstilstand. Personer med delirium kan få en rekke symptomer, slik som forstyrret våkenhet og oppmerksomhet (bevissthet), orientering, tanker, hukommelse og atferd.
En person kan ha delirium hvis personen plutselig:
- Blir forvirret
- Ikke kan gjøre rede for seg
- Får vrangforestillinger, for eksempel paranoide tanker
- Ser ting som ikke er der
- Oppfører seg utagerende (hyperaktivt delirium), eller blir helt slapp og «borte» (hypoaktivt delirium)
- Får en forstyrret døgnrytme
Delirium har ofte et svingende forløp, og en kan se store variasjoner i symptombildet i løpet av døgnet. Vrangforestillinger kan for eksempel komme og gå, og personen kan veksle mellom å være inaktiv og veldig utagerende.
Det er ressurskrevende og utfordrende for helsevesenet når en person får delirium, og det medfører ofte mye plager for den som er rammet. Derfor er det svært viktig å oppdage og behandle delirium.
Årsakene til delirium kan være mange og sammensatte. Delirium er ofte et symptom på en akutt sykdom eller skade. Det er viktig å oppdage delirium, så en kan utrede og behandle de utløsende årsakene. Når de rette tiltakene gjøres i tide, kan de fleste tilfellene av delirium reverseres. Dessverre er det vanlig at delirium overses eller feiltolkes som symptomer på demens. I motsetning til ved demens, har imidlertid symptomene en brå debut. Det er også viktig å huske på at personer med demens er mer sårbare for å utvikle delirium.
Diagnostisering
Ved hyperaktivt delirium er pasienten motorisk urolig, opphisset, engstelig, og man kan få inntrykk av at hen hallusinerer. Det høye aktivitetsnivået kan være utmattende og belastende for pasienten, og vanskelig å håndtere for de ansatte.
Ved hypoaktivt delirium, som kan være vanskelig å oppdage, ligger pasienten gjerne til sengs og synes ikke å være til bryderi for noen. Tilstanden kan feiltolkes som depresjon eller demens. Pasienten har nedsatt motorisk aktivitet og svekket oppmerksomhet og bevissthet. Det er beskrevet at pasientene kan bli stive og ha manglende bevegelse.
Det er flere som har hypoaktivt delirium enn hyperaktivt delirium. Rundt halvparten av pasienter med delirium veksler mellom å være utagerende og å være apatiske.
4AT og CAM er to gode verktøy som kan brukes for å screene for delirium. Ved mistanke om delirium skal lege tilkalles, så underliggende årsaker kan identifiseres og behandles.
4AT skåringsskjema for delirium
CAM skåringsskjema for delirium
Behandling
Behandlingen tar sikte på å behandle utløsende faktorer. Som hovedregel må man regne med at flere faktorer har bidratt til at personen har fått delirium. Derfor skal man ikke nøye seg med å ha funnet én utløsende faktor, men alltid gjøre en rimelig utredning. Dersom man ser at tiltak ikke har effekt, bør det gjøres nye undersøkelser for å finne utløsende årsaker. Lege må gå igjennom medisinlisten og trappe ned eller seponere medisiner som ikke er helt nødvendige.
Miljøtiltak er svært viktige ved delirium. Pasienter bør slippe flytting. Det er nødvendig med tydelig kommunikasjon: Én person prater om gangen, bruk korte og klare setninger, unngå bakgrunnsstøy. Pasienter kan ha godt av å bli forklart hvem de er, hvor de er, din rolle som helsepersonell og at de er trygge.
Noen pasienter blir så urolige at det er fare for at de kan skade seg selv eller andre. Da er det viktig å fjerne gjenstander som kan være farlige. En del personer med delirium er så urolige at man ønsker å gi dem beroligende midler. Da må man være oppmerksom på hvilken effekt forskjellige medikamenter kan ha på forvirringen til pasienten. Det kan være nyttig å rådføre seg med noen som har erfaring med dette.
Det kan være vanskelig å vurdere effekten av behandlingen, spesielt hvis endringer skjer gradvis. Da kan et døgnrytmeskjema/atferdsskjema være et godt hjelpemiddel. I skjemaet markeres pasientens tilstand med fargekoder for hver time gjennom hele døgnet, så lenge det er viktig å følge med på hvordan pasientens tilstand utvikler seg.
Last ned døgntytmeskjema/atferdsskjema her
Delirium ved covid-19
Infeksjoner, lungesykdommer og smerter kan være utløsende årsaker til delirium. covid-19 er en infeksjonssykdom som oftest rammer lungene og kan føre til smerter. Eldre har ofte mindre typiske infeksjonssymptomer enn yngre, og Delirium kan være et av de første symptomene på at pasienten har covid-19.
Den utagerende atferden som ofte kan oppstå ved delirium, er alltid med på å gjøre behandling av pasienten mer krevende. Hvis en pasient med covid-19 oppfører seg utagerende, kan det øke risikoen for smittespredning.
Som ved andre tilfeller av delirium, må man se etter alle mulige utløsende årsaker, og behandle disse. I tillegg til covid-19 kan det dreie seg om smerter, dehydrering, obstipasjon, andre infeksjoner, med mer.
Hvis det blir nødvendig å sedere pasienten ved hjelp av medisiner, er det viktig å ha med seg hvordan disse medikamentene vil virke på både pasientens forvirring, og på andre covid-19-symptomer.
Mer om delirium hos personer med covid-19 (tidsskriftet. no)
Veien videre
Kompetansebroen tilbyr er e-læringskurs i Delirium og kognitiv svikt som kan gjennomføres på om lag 30 minutter.
Mye av innholdet i dette lynkurset er hentet fra Eldreomsorgens ABC. Snakke med din leder om mulighetene for å delta på ABC-opplæringen.
Tilbake til våre sider om kompetansehevende tiltak i forbindelse med koronaviruset