Forstoppelse (obstipasjon) - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Forstoppelse (obstipasjon)

Forstoppelse, eller problemer med regelmessig tømming av tarmen er vanlig blant personer med utviklingshemning. Mange sliter med dette hele livet, mens andre kan bli plaget ved økende alder. Forstoppelse fører til nedsatt livskvalitet, men kan oftest forebygges. Arbeidet med forstoppelse krever en helhetlig og personlig tilnærming med systematisk utredning, utprøving av tiltak og tett oppfølging for å lykkes.

Hva er forstoppelse og hva kan det føre til?

Det er ulike årsaker til å at man får forstoppelse, og avføringsmønsteret vil være ulikt fra person til person. Det er like normalt å ikke ha avføring daglig som å ha det. Forstoppelse kan føre til smerter, hemoroider, angst, skam og sosial isolasjon. Alvorlig forstoppelse kan også føre til delirium (akutt forvirring), noe som er veldig skremmende for dem som blir rammet.

Hvis avføringen ikke kommer ut av tarmen uansett hvilke tiltak en prøver, kan et kirurgisk inngrep være siste utvei.

Det kalles forstoppelse hvis:

  • tarmen spontant tømmer seg færre enn tre ganger i uka
  • en må presse i mer en et kvarter hver gang en skal ha avføring
  • hvis avføringen som kommer er klumpete eller hard i mer en fjerdedel av avføringen
  • at en i tillegg har magesmerter, kramper, oppblåsthet, tap av matlyst eller kvalme (1)

Årsaker til og tiltak mot forstoppelse

Vanlige årsaker til forstoppelse hos personer med utviklingshemning

Årsaker til forstoppelse kan være mange og sammensatte.

Les mer her om de vanligste årsakene til forstoppelse hos personer med utviklingshemning.

Hvordan forebygge forstoppelse og fremme gode toalettvaner?

Det er viktig med helhetlig og personlig tilnærming for å komme frem til de tiltakene som vil føre frem til et regelmessig avføringsmønster.

Hvordan snakke om avføringsvaner med personer med utviklingshemning?

Når en skal snakke om avføring og avføringsvaner med en person med utviklingshemming bør tjenesteyter/helsepersonell være godt forberedt til samtalen og gjerne benytte bildebøker med enkel tekst og enkelt innhold for å forklare hva det handler om. Det er viktig (hvis mulig) å få vedkommende sin oppmerksomhet og interesse for temaet. Personer med utviklingshemning må få lære at de selv har en viktig oppgave med å følge med på kroppens signaler. De må få lære at hva vi spiser og drikker og hvor mye vi er i bevegelse daglig betyr mye for å komme på do regelmessig. Målet med dette er å få bedre livskvalitet.

Hvordan kartlegge og utrede avføringsmønster?

Toalettvaner må kartlegges i minimum en uke for å finne årsaken til forstoppelse. Det vil si en nøye undersøkelse av personens toalettmønster som vil gi en oversikt over når på døgnet vedkommende går på do og hva som kommer ut (konsistens).

Les mer her om kartlegging og utredning av avføringsmønster.

Brukermedvirkning

Personen med utviklingshemning må være med i alle ledd i arbeidet mot et regelmessig avføringsmønster, og om mulig delta aktivt med å registrere egne målinger.

De må også få mulighet til å påvirke tiltakene som skal testes ut og være med når planen eventuelt må justeres.

Det er viktig å kunne beskrive konsistensen (fastheten) og utseende på egen avføring. Av og til trenger vi hjelp til dette, og det er utviklet en skala som kan hjelpe oss, se bilde under.

Ulike tiltak mot forstoppelse
Det er mange tiltak som kan forsøkes på

Mange ulike tiltak kan fungere mot forstoppelse. Her må man prøve seg frem for å finne tiltak som kan fungere for den enkelte.

Les mer her om mulige tiltak.

Referanser

  1. Norsk legemiddelhåndbok, https://www.legemiddelhandboka.no/, hentet 20/5-21.
  2. Horan, P., Cleary M, Fleming, S. et al (2020). Preventing, assessing and managing constipation in people with intellectual disabilities. Learning Disability Practice. doi: 10.7748/ldp.2020.e2067
  3. Sittestilling på toalett. Hentet fra https://www.nettavisen.no/livsstil/shopping/squatty-potty-slik-skal-du-egentlig-sitte-pa-do/s/12-95-3423842070 , den 25/5-21
  4. Cockburn-Wells, H. (2014). Managing constipation in adults with severe learning disabilities. Learning Disability Practice. 17, 9, 16-22. doi: 10.7748/ldp.17.9.16.e1582
  5. Emly, M.and Marriott, A. (2016). Management of Chronic Constipation of Adults within the Community. ndti.org.uk/uploads/files/ConstipationGuideline2016.pdf (lastet opp 23. Oktober 2020)
  6. National Institute for Health and Care Excellence (2017) Constipation in Children and Young People: Diagnosis and Management. Clinical guideline No. 99. NICE, London
bristol skala avføringskonsistens

Bristolskala for avføringskonsistens

Bristolskalaen er en skala for å bestemme konsistens på avføring. Skalaen er utviklet ved Universitetet i Bristol. Konsistensen graderes i syv kategorier, fra fast (1) til flytende (7) avføring. Type 1 og 2 indikerer forstoppelse, 3 og 4 er de «ideelle» typene siden de passerer lettest gjennom tarmkanalen, type 5-7 indikerer diaré.

Foto: Bristolskala for avføringskonsistens, Helse Bergen (www.helse-bergen.no/nkfm)