Depresjonskoordinator

En depresjonskoordinator med ansvar for regelmessig kontakt med pasient.

Som et supplement til fastlegens oppfølging bør pasienter med moderat til alvorlig grad av depresjon gis tilbud om regelmessig kontakt i form av møter eller telefonkontakt. Pasientens primærkontakt kan for eksempel være depresjonskoordinator.

Depresjonskoordinator

En depresjonskoordinator er en helsefaglig ansatt som har ansvar for å kontakte pasienter med moderat til alvorlig depresjon. Det kreves ingen spesielle profesjonelle kvalifikasjoner for å kunne fungere som depresjonskoordinator, men personen burde få opplæring i kommunikasjon med personer med depresjon og det bør legges til rette for veiledning. Det er viktig at depresjons­koordinator har god mulighet for å kommunisere med pasientens fastlege. For noen praksisers del kan en helsesekretær ha oppgaven. Se sjekkliste som beskriver depresjonskoordinatorens oppgaver.

I kommunens helseplaner bør det fremgå betydningen av å tilby pasienter med moderat eller alvorlig depresjon en depresjonskoordinator.

Rekruttering av depresjonskoordinator

Kommunens helseadministrasjon bør sørge for at informasjon om betydningen av depresjonskoordinator gjøres tilgjengelig for kommunens helsepersonell.

Sjekkliste for depresjonskoordinator

I avtalen med pasienten (som kan inngås i et samarbeidsmøte med pasient, fastlegen og eventuelt pårørende) bør det avklares at depresjonskoordinator kan kontakte fastlegen ved bekymring om pasientens helsetilstand, også når pasienten gir uttrykk for ikke å ønske det (f.eks. ved usikkerhet om selvmordstanker).

Informasjonen fra fastlegen ligger til grunn for det du skal spørre pasienten om. I tillegg kan det være andre forhold som gjør deg spesielt i stand til å følge opp pasienten (kjennskap til pasienten fra tidligere, informasjon om pasienten fra annet helsepersonell).

Depresjonskoordinator har to funksjoner:

  1. Gi pasienten støtte til å følge opp igangsatte behandlingstiltak
  2. Sjekk at pasientens tilstand utvikler seg i ønsket retning

Depresjonskoordinator rapporterer til fastlegen, som er den som har det overordnete behandlingsansvaret. Dersom depresjonskoordinator er bekymret for pasientens utvikling eller evne til å følge behandlingstiltakene, er det fastlegen som er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak. Depresjonskoordinator og pasient blir enige om kontakthyppigheten i samtale sammen med fastlegen. Det er størst behov for hyppig kontakt, f.eks. 1-2 ganger pr uke de første ukene. Etter hvert kan kontakten være sjeldnere, for eksempel hver uke eller hver 14. dag.

Pasientens navn:

Fødselsdato:

Telefon:

E-post:

Informasjon fra fastlegen: Følgende tiltak er igangsatt (huk av):

  • Medikamentell behandling (navn, dose og startdato på medikamentet):
  • Råd om organisert trening er gitt:
    • Beskriv hva slags trening:
  • Råd om sosial kontakt er gitt:
    • Beskriv hva slags sosial aktivitet:
    • Råd om søvn, hva slags råd?
  • Råd om angstmestring (f.eks. pusteteknikker)
  • Hjemmelekse i problemløsningsterapi
  • Annet

Spør pasienten om:

  • Hvordan pasienten har det
  • Hva er eventuelt problemet nå
  • Hvordan pasienten har det nå sammenliknet med forrige gang dere snakket sammen (verre/bedre/som forrige gang)
  • Kan pasienten angi på en skala fra 1 – 10 (en er ”verst tenkelig” og 10 er ”best tenkelig”) hvordan han/hun har det akkurat nå? Angi skåre:
  • Hvordan klarer pasienten å følge opp de avtalte tiltak? (Sjekk informasjon fra fastlegen)
  • Medikamentell behandling
  • Råd om organisert trening
  • Råd om sosial kontakt
  • Råd om søvn
  • Råd om angstmestring
  • Hjemmelekse i problemløsningsterapi (hvis PLT startet)
  • Annet
  • Hvis det er noen problemer, vil pasienten at depresjonskoordinator skal informere fastlegen?