Kompetanseheving

En av Aldring og helses kjerneoppgaver har alltid vært å utvikle og spre kompetanse til tjenestene gjennom ulike opplæringsmodeller på oppdrag fra myndighetene.

Kompetanseheving lønner seg

Det er lønnsomt for både kommuner, virksomheter og deltakere at kompetansenivået heves i helse- og omsorgstjenestene. Aldring og helse tilbyr kompetanseheving og utdanning på alle våre fagområder, og det er mulig å gjennomføre alt fra korte introduksjonskurs til meritterende utdanning. Mange av tilbudene våre er gratis for den enkelte deltaker. 

Vi tilbyr kompetanseheving for personer som jobber innen helse- og omsorgstjenesten, men også for andre.

Les mer om våre opplæringstilbud her.

Last ned vår brosjyre Hev kompetansen som PDF her.

God vekst i antall deltagere på våre opplæringstilbud

Grafene under viser at vi har en god vekst i alle helseregioner, og at majoriteten av deltagere kommer fra region Sør-Øst. Ser vi derimot på antall deltakere sammenlignet med antall innbyggere ser bildet annerledes ut, og vi får en mer relevant framstilling. Vi vil alltid søke å nå en mest mulig lik dekningsgrad i hele landet.

Samlet antall deltagere per helseregion.
Antall deltagere per 1000 innbyggere i hver helseregion.

ABC-opplæringen 

ABC-opplæringen gir dokumentert kompetanseheving innen eldreomsorg, demensomsorg, utviklingshemning og musikkbasert miljøbehandling. Kunnskapen styrkes om hva som er god praksis i henhold til retningslinjer, lover og forskrifter. Målet er at kunnskap og refleksjon skal føre til positiv endring av praksis. ABC-opplæringen passer for alle ansatte – både de med og de uten helsefaglig utdanning. Ledere oppfordres til å delta, og det finnes også eget materiell direkte myntet på dem.

Mer informasjon om ABC-opplæringen finner du her.

I grafen under presenteres antall deltakere på ABC opplæringen fordelt pr. helseregion.
Velg region i menyen under for å se antall deltagere.

Hele Norge

Sør-Øst

Vest

Midt

Nord

Hele Norge

Sør-Øst

Vest

Midt

Nord

Pårørende til personer med demens

Målet med pårørendetiltakene er å gi kunnskap og støtte til pårørende til personer med demens samt legge til rette for at pårørende skal kunne dele erfaringene sine med andre i samme situasjon. Pårørendetiltakene administreres av Aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet, som en del av det nasjonale demensplanarbeidet. Som helsepersonell kan du søke om tilskudd til etablering og drift av pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens. Aldring og helse administrerer også landsdekkende mestringskurs for barn og unge som har en forelder med demens, samt for yngre personer med demens og nære pårørende. Mer informasjon om våre pårørendetilbud finner du her.

Tilskuddsordningene omfatter støtte til drift av pårørendeskoler og samtalegrupper, samt tilskudd til deltakere på kurs i arrangementene Møteplass for mestring, Tid til å være ung? og Hvem ser meg? – Sommerleir.

Det var svært mange instanser som søkte om tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper i 2022, og det høyeste antall gjennomførte tilbud gjennom årene i Demensplan 2020 og 2025. Se oppsummering i tabellen under:

PårørendetilbudAntall søkere som gjennomførte tilbudPårørendetilbud
Pårørendeskole og samtalegrupper232 søkere397 tilbud
Møteplass for mestring105 deltakere, herav 52 par6 kurs lagt til alle helseregioner
Tid til å være ung?32 deltakere2 landsdekkende helgekurs
Hvem ser meg? – Sommerleir42 deltakere, herav 18 familier, 24 barn1 landsdekkende sommerleir

Under ser dere en grafisk fremstilling av antall deltakere på pårørendeskoler og samtalegrupper for personer med demens. Her ser dere utviklingen i antall deltakere fordelt på hele landet og helseregioner.

Pårørendeskoler

Velg region i menyen under for å se antall deltagere.

Hele Norge

Sør-Øst

Vest

Midt

Nord

Hele Norge

Sør-Øst

Vest

Midt

Nord

Samtalegrupper for pårørende

Velg region i menyen under for å se antall deltagere.

Hele Norge

Sør-Øst

Vest

Midt

Nord

Hele Norge

Sør-Øst

Vest

Midt

Nord

Kurs og konferanser

For å sikre kompetanse og spesialisering blant ansatte er løpende og systematisk kompetanseheving viktig. Korte, intensive kurs kan være et viktig ledd i en god kompetansehevingsplan. Aldring og helse avholder kurs og foredrag innen alle våre fagområder. 

De årlige konferansene til Aldring og helse er noen av de største møteplassene for de respektive fagfeltene i Norge. Foredragsholderne er ledende eksperter som raust deler egen kunnskap og erfaring. Programmene gir deltakerne inspirasjon og oppdatert kunnskap.

Mer informasjon om kurs finner du her.

Mer informasjon om våre konferanser finner du her.

I grafene under har vi illustrert utviklingen i antall deltaker for kurs og konferanser. Året 2021 var sterkt preget av koronasituasjonen og mye av det vi gjennomførte av kurs og konferanser ble gjennomført digitalt. Året 2022 var det flere fysiske gjennomføringer og noen færre deltagere totalt sett.

Kurs

Konferanser

Oversikt over deltagere fysisk og digitalt på kurs og konferanser.

Fagbrev helsefagarbeider 

Personer uten helsefaglig utdanning som jobber innen helse- og omsorgstjenesten, kan ta fagbrevet på sin egen arbeidsplass. Dette tar i overkant av ett år, og både virksomheten, den ansatte og bruker/pasient får utbytte av kompetansehevingen. Det kan være mange grunner til at ansatte i helse- og omsorgstjenesten mangler formell utdanning. Denne opplæringen er skreddersydd for dem. Kandidatene blir omgitt av et støtteapparat, som hjelper dem på veien til fagbrevet. Opplegget passer alle – uavhengig av alder og bakgrunn.

Mer informasjon om fagbrev helsefagarbeider finner du her.

I grafen under vises antall deltakere som avsluttet fagbrev helsefagarbeider fordelt per helseregion for 2021 og 2022.

Antall deltakere som har avsluttet fagbrev helsefagarbeider fordelt pr. helseregion.

 

Fagskolen Aldring og helse 

Fagskolen i Aldring og helse er en høyere yrkesfaglig utdanningstilbud med to studieretninger; Demensomsorg og alderspsykiatri, og Utviklingshemning, miljøarbeid og aldring. Utdanningene er på deltid over to år og gir 60 studiepoeng. Studentene er i sitt vanlige arbeid under studiet. Den praktiske delen av studiekravene gjennomføres på arbeidsplassen i ordinært arbeid der det tas i bruk nasjonalt anbefalte kartleggingsverktøy og miljøbehandling. Fordi utdanningen foregår i nær samhandling med praksis, gir den en spisskompetanse som er direkte anvendbar i arbeidslivet

I 2021 var det totalt 146 studenter, fordelt på disse samlingsstedene: Alta, Bergen, Drammen, Hønefoss, Tønsberg og Ålesund. Juni 2022 ble det uteksaminert 66 kandidater og gjennomføringsgraden var ca. 80 %. Studentopptaket ble gjort via Samordna opptak.

Mer informasjon om fagskolen finner du her.

I grafen under vises antall deltakere som avsluttet fagskolen fordelt per helseregion for 2021 og 2022.

Antall deltakere som har avsluttet fagskolen fordelt pr. helseregion 

Lovpålagte krav 

Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester er lovpålagt å sørge for at ansatte gis den opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er nødvendig for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. I dette ligger det at både ledelse og ansatte må holde seg faglig oppdaterte. For å kunne gi høyere kvalitet på tjenestene – bedre helse og omsorgs-tjenester til pasienter, brukere og pårørende – er det viktig benytte seg av den nyeste forskningsbaserte kunnskapen. 

Forsvarlighet er en rettslig standard, mens god praksis er en arbeidsstandard. Innholdet i begrepene forsvarlighet og god praksis endres over tid. Opplæring som er laget med utgangspunkt i gjeldende anbefalinger, retningslinjer og lovverk, og som jevnlig oppdateres, sørger for å gi de ansatte oppdatert kunnskap. 

De gode modellene for kompetanseheving finnes  

Helsepersonellkommisjonen, som la frem sin rapport i februar 2023, er naturligvis også opptatt av dette. De kommer med en rekke tilnærminger til kompetanseutvikling av helse- og omsorgspersonell. De fremhever nettopp de nasjonale kompetansemiljøene som viktige for å møte kompetansebehovet i helse- og omsorgstjenestene og de peker på behovet for at veien mellom forskning og klinisk praksis blir kortere.