Forskning og utvikling

Forskning og utvikling skal bidra til bedre grunnlag for beslutningstagere nasjonalt på våre fagområder. Forskning og utvikling skal ha klinisk relevans. Kunnskapen som skapes, skal videreformidles raskt og på en forståelig måte for dem som bruker våre opplæringsressurser og våre nettsider. Forskning og utvikling ved Aldring og helse skal skape kliniske og forskningsmessige nettverk på tvers av regioner, på tvers av profesjoner og på tvers av tjenestenivåer.

Vår forskningsaktivitet er bred – tematisk og metodisk. Vi har omfattende kompetanse med prosjekter som inkluderer kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.  Vår egen forskning har hovedvekt på epidemiologiske studier innen eldrehelse og pasientnære kliniske studier i primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi samarbeider med andre forskningsgrupper i basalmedisinske studier der våre datamaterialer inngår i translasjonsforskning. 

Utviklingsarbeidet i Aldring og helse er nært knyttet til våre oppdrag i de nasjonale demensplanene. Noen eksempler på slike utviklingsprosjekter er utvikling av modell for hukommelsesteam, pårørendetiltak for pårørende til personer med demens, dagaktivitetstilbud for personer med demens og utvikling og implementering av opplæringsprogrammet Eldreomsorgens og demensomsorgens ABC.

Vi er opptatt av å bidra til utvikling av gode modeller for hvordan vi i Norge best mulig skal kunne legge til rette for flere friske år inn i aldringen. Vi er også opptatt av hvordan vi skal ta vare på våre eldre med nødvendig kunnskap i en fremtid med økt antall eldre og begrenset tilgang på helsepersonell.

Slike utviklingsprosjekter kan dreie seg om å utvikle modeller for sosiale boformer, rause og inkluderende generasjonsnabolag, implementering av skreddersydde pakker for forebygging og kortere fagskolemoduler i tråd med tjenestenes behov. Det kan også dreie seg om kompetansepakker til ulike aktører, som sosiale entreprenører og andre, som vil kunne være viktige bidrag i et samfunn med stadig flere eldre og større behov for helsetjenester.

Nasjonale kvalitets- og forskningsregistre

For tiden har Aldring og helse ansvar for to nasjonale kvalitets- og forskningsregistre, Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog) og Kvalitetsregister for alderspsykiatri (KVALAP). Totalt 49 poliklinikker leverer data til NorKog, og 19 avdelinger deltar i KVALAP. 

19 av totalt 25 avdelinger deltar i KVALAP
49 poliklinikker lever data til NorKog

Befolkningsundersøkelse

Aldring og helse har ansvar for, og gjennomfører en stor befolkningsundersøkelse, Aldring i Trøndelag (AiT). I en fireårs oppfølgingstudie inkluderer AiT alle som var 70 år eller eldre da de deltok i fjerde runde av Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4 70+). Ved fullføring av inklusjonen i juli 2023 vil totalt vel 5500 personer være inkludert. AiT vil dermed være en av de største befokningsbaserte studier i sitt slag i verden. 

Forskningskompetanse

Aldring og helse har for tiden 11 PhD-kandidater, 8 postdoc, 20 seniorforskere (forskere med PhD, som ikke er i postdoc-stilling) og 6 professorer.

Forskning- og utviklingsprosjekter

Forskergruppen i Aldring og helse har et nært og forpliktende samarbeid med forskergrupper ved alle universitetssykehus i Norge. Aldring og helse har i 2022 tatt del i 43 forskningsprosjekter og 16 utviklingsprosjekter, totalt 59.

Se oversikt over våre forskningsprosjekter her

Se oversikt over våre utviklingsprosjekter her

Grafen under viser antall prosjekter hvor vi har samarbeidet med institusjoner i de ulike helseregionene og internasjonalt.

Antall prosjekter hvor vi har samarbeidet med institusjoner fordelt på helserregion og internasjonalt

Vitenskapelige artikler

Vi publiserer vitenskapelige artikler både i norske og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. I 2022 ble det publisert 78 vitenskapelige artikler. Her finner du en oversikt over alle artiklene, med sammendrag og lenke til publikasjonen.

Publiserte vitenskapelige artikler i 2022.