Program Demensdagene

Demenssykdommer er dødelige. Samtidig kan personer med demens også få andre alvorlige sykdommer i forløpet. Prioriteringer i helsevesenet har blitt ytterligere aktualisert av covid-19-pandemien. Det er ofte vanskelige avgjørelser som må tas; Når skal man utrede og aktivt behandle, og når skal man ikke, når personen har samtidig alvorlig demens? Hvilke vurderinger gjøres før personer med demens legges inn i sykehus? I denne sesjonen får vi høre noen erfaringer og refleksjoner rundt dette fra praksisfeltet. Etterpå inviterer vi til en samtale mellom pårørende og fagfolk om de viktige utfordringene og etiske dilemmaene knyttet til behandlingsavklaring hos personer med alvorlig demens.

Programleder: Siren Eriksen, sykepleier, professor, forsker, Aldring og helse

10.50    Introduksjon: dilemmaer og utfordringer i praksis

Tora Zimmer Stensvold, sykehjemslege, Oslo Kommune og fastlegevikar, Best Helse

Helene Eikel, avdelingssykepleier, Midtåsenhjemmet, Oslo kommune

11.00 Samtale: dilemmaer og utfordringer i praksis

Siren Eriksen

Eva Haukedalen, erfaringsrepresentant

11.10 Diskusjon: dilemmaer og utfordringer i praksis

Ordstyrer: Siren Eriksen

I panelet: Tora Zimmer Stensvold

Helene Eikel

Reidun Førde, professor emerita, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri, Universitetet i Oslo, overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Sesjonen vil gi en beskrivelse av hva som skjedde i sykehjemmene ved nedstengningen i mars, sett fra perspektivet til sykepleier, pårørende og prest. Til slutt en paneldiskusjon om hva vi har lært som bør påvirke retningslinjene om rutiner ved isolering for smittevern.

Programledere: Janne Røsvik, sykepleier, forsker og Marit Mjørud, sykepleier, forsker, begge Aldring og helse

10.50 Hun klarer ikke en stengning til

Eli Gunhild By, fagsjef, Nasjonalforeningen for folkehelsen

11.05   Hva ble vanskelig på avdelingen og hva gjorde de? Et sykepleierperspektiv

Sarhad Solaimani, sykepleier, enhetssjef for helseinformatikk, Bærum kommune, konstituert tjenesteleder på Valler sykehjem

11.15 Hva ble konsekvensene for min mor?

Hilde Kristoffersen, erfaringsrepresentant

11.25 Hva ble konsekvensene for beboerne?                                   

Olga Tvedt, teolog med pastoral klinisk videreutdanning, spesialist i praktisk prestetjeneste innen helse- og sosialsektoren, prest og seniorrådgiver, Kirkens Bymisjon Oslo

11.40 Diskusjon: hva har vi lært om isolering for smittevern på sykehjem?

Ordstyrere: Janne Røsvik, og Marit Mjørud

I panelet: Eli Gunhild By, Sarhad Solaimani, Hilde Kristoffersen og Olga Tvedt

I tiden etter at en demensdiagnose er satt, er det mange som klarer seg uten praktisk hjelp en god stund. Det er likevel ofte behov for støtte og oppfølging. I dette symposiet får du noen eksempler på aktuelle tilbud i denne fasen

Programleder: Mona Michelet, stipendiat, prosjektleder, Aldring og helse

11.10 Hvordan kan hukommelsesteamet støtte? 

Thea C. Bredholt, ergoterapeut MSc, Aldring og helse

11.20 Betydningen av lavterskeltilbud

Turid Bøe og

Aud S. Rogne, begge fra NaKuHel, Asker

Gro Gujord Tangen, fysioterapeut, ph.d, forsker, Aldring og helse

11.30 Refleksjon og samtale i sofaen

Turid Bøe,

Aud S. Rogne,

Gro Gujord Tangen,

Thea Bredholt,

Mona Michelet

Personer med demens har som andre eldre somatiske sykdommer, og i noen tilfeller er også de somatiske sykdommene risikofaktorer for å få demens. Samtidig gjør demens sykdommen at personer med demens vanskeligere enn andre kan formidle egne symptomer til helsepersonell. Det gjør at en god somatisk oppfølging av personer med demens stiller krav til oss som jobber i tjenesten. I dette symposiet skal vi se nærmere på hvordan vi kan gi god somatisk oppfølging til personer med demens, både de som bor hjemme og de som bor på sykehjem

Programleder: Sverre Bergh, forskningsleder, Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet HF, forsker, Aldring og helse

11.10 Hvorfor er geriatrisk og somatisk oppfølging viktig også for personer med demens?

Rebecca Setsaas, kommuneoverlege og fastlege, Østre Toten kommune

11.25 Hvordan gi god somatisk oppfølging på sykehjem?

Bjørn Lichtwarck, spesiallege, ph.d., spesialist i allmennmedisin, Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom, Sykehuset Innlandet HF

De fleste personer med demens i Norge bor hjemme, og mange har behov for hjemmetjenester. Dette setter krav til tjenesten, både i forhold til organisering, kunnskap og fokus, slik at tjenestene blir best mulig for personene med demens. Vi vil i denne sesjonen se på hjemmetjenester til personer med demens, fra perspektivet til personen selv, til de ansatte og til forskeren.  

Programleder: Sverre Bergh, forskningsleder, Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet HF, forsker, Aldring og helse

11.40 Rapporten Tjenester til hjemmeboende personer med demens – noen hovedfunn og tanker rundt oppfølging av personer med demens som får hjemmebaserte tjenester

Øyvind Kirkevold, dr.philos, assisterende forskningssjef, Aldring og helse

11.55 Hva forteller pasienter med demens og ansatte i hjemmetjenesten om deres erfaringer om å gi gode hjemmetjenester til personer med demens?

Kari-Anne Hoel, stipendiat, Forskningssenter for Aldersrelatert funksjonssvikt og Sykdom, Sykehuset Innlandet HF

Målet for sesjonen er å gi eksempler fra praksis på hvordan tre områder i veiviseren kan ivaretas: aktivitet, sansestimulering og plan for livets sluttfase.

Programledere: Janne Røsvik, sykepleier, forsker og Marit Mjørud, sykepleier, forsker, begge Aldring og helse

11.40 Hvordan opprettholde et aktivt liv? slik gjør vi det i Strømmehaven – en reportasje

Heidi Mitchell, avdelingsleder, Strømmehaven, Kristiansand kommune   

11.50 Sansestimulering som en del av palliasjon til personer med alvorlig demens: Namaste-metoden

Min Stacpoole, Namaste Care International

 12.00 Palliativ plan for livets sluttfase på Midtåsenhjemmet

Tora Zimmer Stensvold, sykehjemslege, Oslo Kommune og fastlegevikar, Best Helse

Rett diagnose til rett tid er en forutsetning for å yte effektiv helsehjelp til en pasient, også for personer med mistanke om demens.  I henhold til Nasjonal kartlegging av kommunenes tjenestetilbud til personer med demens i 2018 er det kun 56 prosent av personer med en antatt demenssykdom som er utredet og har fått en demensdiagnose.  Dette innebærer at opp mot halvparten av personer med demenssykdom i Norge ikke har fått den demensdiagnosen som åpner opp for de tilrettelagte tilbudene de har krav på. 

Det er behov for fortsatt oppmerksomhet på hvorfor en demensutredning bør gjennomføres, når den bør starte og hvordan den bør gjennomføres i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.  Temaene blir belyst gjennom korte foredrag og i paneldiskusjon med erfarne klinikere – Rebecca Setsaas, Peter Bekkhus-Wetterberg og Knut Engedal. Vi presenterer også en ny digital håndbok fra Aldring og helse om demens.

Programledere: Thale Kinne Rønqvist, spesialist i nevropsykologi og eldrepsykologi og Jørgen Wagle, psykolog, ph.d., forsker, begge Aldring og helse

13.10 Ny håndbok om demensutredning

Thale Kinne Rønqvist

Jørgen Wagle,

13.25 Fastlegens rolle i demensutredning

Rebecca Setsaas, kommuneoverlege og fastlege, Østre Toten kommune

13.35 Hvor langt skal man gå i utredningen – når er det nok?

Knut Engedal, professor em., seniorforsker, Aldring og helse

13.45 Pause

13.55 Vurdering av kognitiv funksjon når språk og/eller skolegang er en barriere

Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege, Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

14.05 Diskusjon: hvorfor demensutredning

Ordstyrere: Thale Kinne Rønqvist og Jørgen Wagle           

Med i panelet: Knut Engedal, Rebecca Setsaas og Peter Bekkhus-Wetterberg

Håndboka for aktivitetstilbud har vært igjennom en omfattende revisjon. I denne sesjonen presenteres innholdet i den reviderte utgaven, og tanker om hvordan dagaktivitetstilbud kan være en arena for aktivitet og rehabilitering i et forløpsperspektiv.  Sesjonen vil være aktuelt for ansatte i kommunen som skal jobbe med etablering av nye dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens og personell som arbeider på slike tilbud, eventuelt andre interesserte.

Programleder: Tanja Louise Ibsen, barnevernspedagog, stipendiat, Aldring og helse

13.10 Presentasjon av revidert håndbok for dagaktiviteter

Elin H. Aarø Strandli, sykepleier, MSc, Aldring og helse

13.30 Erfaringer fra praksisfeltet: Dagaktivitetstilbud som en del av demensforløpet – en reportasje

Kristine Eilerås, sykepleier, leder, Bjønnesåsen bo og aktivitetssenter, Færder kommune

13.40 Rehabilitering på dagaktivitetstilbudet – for å nå individuelle mål

Mona Michelet, ergoterapeut, stipendiat, aldring og helse

13.50 Pause

14.00 Samarbeid mellom hukommelsesteamet og dagaktivitetstilbudet

Thea C. Bredholt, ergoterapeut, MSc, Aldring og helse

14.10 Ny forskning om dagaktivitetstilbud på gård – betydningen av aktivitet

Tanja Louise Ibsen,

Liv Bjerknes Taranrød, sykepleier, stipendiat, Aldring og helse

14.30 Ny håndbok for dagaktiviteter