Fremtidsfullmakt, legalfullmakt og vergemål

Planlegging av livet med demens – hvordan ivareta egne interesser og økonomi

For personer med demens vil det på et tidspunkt i sykdomsutviklingen kunne bli behov for hjelp til å ivareta sine interesser fullt ut, som for eksempel til å styre økonomien og/eller å ta viktige beslutninger i mer personlige forhold. Tre ordninger kan være aktuelle i en slik situasjon: Fremtidsfullmakt, legalfullmakt og vergemål, fremtidsfullmakt og legalfullmakt.

Film med kort og enkel forklaring av vergemål

Fremtidsfullmakt – en frivillig privat ordning

Fremtidsfullmakt er en frivillig privat ordning som gjør at du selv kan bestemme hvordan du vil ha det i fremtiden. Fremtidsfullmakt er en skriftlig fullmakt som sier hvordan du ønsker at dine økonomiske og/eller personlige saker skal ordnes når du ikke lenger kan gjøre det selv. Det bør komme klart og tydelig frem av fullmakten hvordan du ønsker at dine interesser skal ivaretas.

Den du i fullmakten utpeker til å handle på vegne av deg, blir kalt fullmektig. I fremtidsfullmakten kan du bestemme hvem som skal ha denne fullmakten og hva fullmektigen skal gjøre på vegne av deg. Du kan bestemme at en eller flere skal ha fullmakt til å representere deg.

Selv om det er opprettet en fremtidsfullmakt, kan det opprettes ordinært vergemål hvis det blir krevd og vilkårene for vergemål er oppfylt.

Les mer om fremtidsfullmakt her

Legalfullmakt – gir nære pårørende anledning til å bidra

Legalfullmakt gir nære pårørende til personen som er syk en formell kompetanse til å utføre dagligdagse økonomiske disposisjoner som gjelder bolig og underhold, betale skatter, avgifter med mer uten at vergemålsmyndigheten (fylkesmannen) formelt må oppnevne vedkommende som verge. I kraft av legalfullmakten kan pårørende ikke foreta større økonomiske disposisjoner som for eksempel kjøp og salg av fast eiendom eller investeringer. I den grad det er behov for slike disposisjoner, må den som skal forestå dette formelt, oppnevnes som verge, eller det må foreligge en gyldig fremtidsfullmakt.

Les mer om legalfullmakt her

Vergemål – offentlig ordning som ivaretar personers interesser

Vergemål er en offentlig ordning for personer som har behov for hjelp til å ivareta sine interesser. En verge oppnevnes av fylkesmannen. Personen selv, nærstående eller legen kan be om at det opprettes verge. Den kommunale omsorgs- eller sosialtjenesten i kommunen har også meldeplikt når de mener at noen har behov for vergemål.

For å få oppnevnt en verge må man ha en diagnose, og det må foreligge et hjelpebehov. Demens kan være en slik diagnose. Man kan be om at vergen har spesielle egenskaper, som for eksempel at han eller hun er samisktalende. Mange personer som har en demensdiagnose har ikke behov for verge, fordi deres pårørende ivaretar deres personlige og økonomiske interesser.

Den som skal få oppnevnt verge, skal skriftlig si seg enig i opprettelsen av vergemålet, hvem som skal være verge og hvilke oppgaver vergen skal bistå med. Unntaket er hvis personen som har behov for verge ikke er i stand til å forstå hva et slikt samtykke innebærer. Hvis man forstår sine handlinger og valg, kan man også når som helst be om at vergemålet avsluttes.

Uansett hvilken tilstand personen som får oppnevnt en verge er i, skal vedkommende høres og få mulighet til å uttale seg om sine meninger og ønsker. Dette gjelder også beslutninger som tas etter at vergemålet er opprettet. Hvis personen som har verge, ikke har mulighet til å komme med sin mening skal den antatte viljen vektlegges.

Vergemål skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, og vergens mandat skal derfor ikke romme mer enn det det er behov for. Fylkesmannen fører tilsyn med det vergen gjør. Vergen kan for eksempel ikke selge hus, ta opp lån, gi store gaver eller dele ut forskudd på arv uten at fylkesmannen har godkjent dette først. Fylkesmannen kan frata en verge oppdraget hvis vergen ikke opptrer til beste for personen med verge, eller når det er andre forhold som gjør det nødvendig. Vergen har taushetsplikt, men som verge kan man opplyse om hvem man er verge for og hva vergemålet omfatter.

Pårørende, som for eksempel ektefelle/samboer, barn eller foreldre, kan godt oppnevnes som verger. Som hovedregel har vergen regnskapsplikt og må sende et regnskap årlig til fylkesmannen. Dette gjelder alle, bortsett fra verger som er ektefeller eller samboere. De har normalt ikke regnskapsplikt. Vergen kan få betalt etter fastsatte satser for oppdraget. Som hovedregel er det den som har verge som betaler for det. Hvis personen med verge ikke har penger nok, kan fylkesmannen dekke utgiftene.

Les mer om vergemål på www.vergemal.no