Romlig orientering handler om vår evne til å kjenne oss igjen og til å finne fram i omgivelsene. Når denne evnen svikter oss, risikerer vi å gå oss bort. For mange personer med demens er redusert evne til å kjenne seg igjen i omgivelsene et av de første tegnene på at noe er i ferd å skje. Likevel undersøkes ikke romlig orienteringsevne ved utredning av hukommelsesproblemer.
Målsetting
Formålet med studien er å undersøke hvor anvendbare og relevante tre ulike testmetoder for romlig orienteringsevne er i klinisk praksis.
Metode
Vi vil inkludere 120 deltagere fra Hukommelsesklinikken ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Romlig orienteringsevne vil bli undersøkt både ved hjelp av spørreskjema til både pasient og pårørende, ved en test hvor pasienten skal gå raskt og korrekt igjennom en todimensjonal labyrint, samt ved to romlige skrivebordsoppgaver. Studien er en klinisk studie hvor vi vil se på hvordan testene samsvarer med volummål av strukturer i hjernen, hvilken betydning vansker med romlig orienteringsevne har for pasientenes fysiske funksjon (gange og balanse) og for hvor mye de er i fysisk aktivitet.